Fugletapet blir fuglekasser

I lengre tid har jeg hatt en idé i hodet mitt. Ville ikke meisetapetet Falsterbo fra Borås gjort seg som dekor på fuglekasser? Tapetet har vi i gangen vår, og en del rester ble det etter tapetseringen. Som sagt, så gjort. Sammen med min søster Ida har jeg designet, snekret, malt og nå også tapetsert seks fuglekasser.

Kassene er nå klare for noen strøk klarlakk før de skal selges på helgens julemarked her i gata vår. Lakken må til for at de skal kunne henge utendørs. Jeg tror uansett det er lurt at de henger litt lunt, slik at de ikke står i det verste slagregnet. Selv synes vi de ble skikkelig fine, men vi er selvsagt litt inhabile :)

Denne saga fikk jeg av min mann da jeg ble 30 år. Det har blitt slått noen vitser om akkurat den 30-årsgaven, men akkurat nå kom den til nytte. Her er det Ida som er sagfører.

Så gjenstår det å se om meisene ønsker å bo i kassene, da. Det kan jo hende at de blir litt "put off" av de andre fuglene som ser ut til å ha satt seg på kassa. Me får sjå!

Uansett - velkommen til julemarked lørdag klokka 11-15 :-) Og god adventshelg!!

Marie

Colin Firth og blåmeisen

Jeg er sikker på at jeg ville jublet hvis jeg vant en million kroner i Lotto. Eller en tur til Syden for fire. Eller fikk lov å intervjue skuespiller Colin Firth. Men siden jeg aldri leverer Lotto-kupong, og bare tar lodd i revmatikernes basarbod, blir det nok trått med vinnerlodd i millionklassen. Et møte med filmhelt Firth er vel også helt i det blå. Det sier seg jo selv.

Dermed er jakten på de litt mindre hverdagsgledene i full gang. Å rekke toget på vei til jobb sikrer en god start på dagen. Litt god musikk på øret mens Vestfold suser forbi utenfor er heller ikke å forakte. En fersk avis i fanget trekker selvsagt også opp. Men selv om jeg elsker jobben min (leser du dette, sjefen?), er det hjemme jeg finner den største lykken. Utenfor husveggene blomstrer det allerede i min ett år gamle hage. Huset er snart 250 år gammelt, men hagen lå brakk. Jordstykket, som i fjor vår var full av rustne ølkorker, bøyde spiker og enorme mengder knust glass, har reist seg som fugl Føniks fra asken.

Sammen med min treåring har jeg hver dag fulgt med i solveggen. Hva kommer fram først? Med en meter snø smurt jevnt utover plenen, var det buksbomen i plantekassene mine som dukket opp først. Det var rett etter at det nedsnødde juletreet hadde kommet fram igjen. Deretter stakk solbærbusken hodet opp fra den hvite dyna. Perleblomster, tulipaner, løpstikke kom samtidig med blomstene på aprikostreet mitt. Nå kan Lillemor peke på krokus og si «krokus» (riktignok sliter hun litt med r’en). Og peke på tulipaner og si «tulipan». Perleblomst, hvitveis, hestehov og blåveis er også en del av ordforrådet. Hun hviner av fryd når en ny blomst bryter jordoverflaten i den lille hagen vår. Og jeg sukker av lykke over at hjernevaskingen har satt seg – akkurat slik jeg har planlagt.


En dag i vår, da jeg var hjemme med sykt barn, tok vi til å bygge en fuglekasse. Plankene var altfor tjukke, og spikerne litt for grove. Men etter å ha tatt rikelig for meg av sparkel, så det ikke så halvgalt ut. Treåringen fikk velge farge, og dermed ble kassa rosa med sorte blomster. Lenge har kassa vært tom, men tirsdag sist uke så jeg en liten krabat på vei ut av kassa. O’hverdagslykke! For en fugleglede! To små blåmeiser har valgt ut vår enebolig til sitt rede. At kassa er bygget for storebror kjøttmeis ser de ikke ut til å bry seg om. De har nok ikke lest den samme instruksjonen som meg: 2,7 cm bred åpning for blåmeis, 3,2 cm bred åpning for kjøttmeis.



Jeg liker å tro at det blåmeisen vi har fôret i hele vinter som har blitt igjen i hagen vår. Her trives de sikkert superbra! Nå håper vi på at dette er skikkelig tradisjonelle meiser av den sorten som planlegger barn. Det hadde vært bra skuffende om de to skulle være av den urbane typen. Du vet - to voksne med hver sin karriere, tid til å reise utenlands, spise på restaurant - og vente med barn til det «passer». Jeg krysser fingrene. Og Lillemor henger ut vinduet hver kvelden for å se om det har blitt flere enn to blåmeiser. For den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Rosa fuglekasse FERDIG :-)

Søndag i dag
- dagen etter dyngelørdag-de-lux. Fire lass på dynga før den tok helg,
er akkurat passe. Oldemor, søstra mi og fetteren min hadde alle ting
som skulle kastes - det pusses virkelig opp overalt om dagen . Det er
fint å kunne tilby tilhenger- og kjørehjelp til alle som hjelper oss
med andre ting for at vi skal bli ferdig pusset opp.

I dag strakk vi også ut en hånd
til våre aller minste venner. Småfuglene har nå fått et nytt tilbud på
boligfronten. Vår lysrosa fuglekasse (ser hvit ut på bildet), ble
ferdig for en stund siden. I dag bråbestemte vi oss for å henge den
opp. Med Lillemor snekker som publikum i vinduet (sammen med
farmorbarnevakten), kom Fuglebo opp på uthusveggen.
Den rosa fuglekassa
har fått sort blomsterdekorasjon, og er nok den eneste i sitt slag.
Marens morfar har kledd lokket med gruset tjærepapp, slik at det skal
være tørt og godt for de små fugleungene.
Fattighusgubben fikk oppdraget
i høyden, og satt først fast en hullet metallplate i fuglekassa. Denne
ble deretter skrudd fast i veggen, cirka tre meter opp på veggen. Nå er
vi superspente på om det finnes fugler som liker denne designboligen.
At den i det hele tatt ble ferdig, er et under. Fikk du ikke med deg
starten på denne produksjonen, kan du lese om det her. Lurer du også på hvordan du bygger din egen fuglekasse, finner du målene i den samme bloggartikkelen.

Vi ønsker deg en superfin uke. Og kommer snart tilbake med flere før og etter-bilder av grusomme rom og nypussede brannmurer.

Marie

To dagers inspirasjon - og så litt sparkling

I to hektiske dager har jeg vært på en konferanse i Danmark. Bildet over viser den inspirerende utsikten fra femte etasje i mediehuset Berlingske i København. Akkurat da bildet ble tatt, skinte sola. Ellers var det mye regn og kaldt i danskenes hovedstad - men ikke et snøfnugg å se :-)

København om våren er ikke å forakte, og det første jeg så da jeg svingte ut fra hotellet, var en minimini blomsterbutikk. Utrolig inspirerende og vakker, var den. Utenfor det gule murhuset sto løkplanter i kø på lekre sinkfat. Blomstene våte og friske av vårregnet, og virkelig et lyspunkt i gråværet.

Selvsagt fikk jeg umiddelbart lyst til å kjøpe-kjøpe-kjøpe, men særlig praktisk er det ikke å sjonglere innpakkede blomster i drosjer, på toget og på flyet. Spesielt når den danske mannen på flyplassen også pukket på at håndvesken måtte pakkes inn i håndbagasjen for å få med begge ombord. Jeg ser for meg hvilken pakkenellik jeg ville sett ut som dersom jeg i tillegg skulle presset en bråte lekre løkplanter ned i den lille kofferten min. Da er det fint med bilder.

Vel tilbake i Norge har jeg en blank lørdag til disposisjon i blå dress. Aller først skal jeg pusse ned helsparklede panelvegger. Og deretter sparkle litt mer. Jeg skal ta bilder av veggene nede nå, for dere kommer til å humre godt når dere ser hvor mye sparkel som må med. Det er utrolig hvor mange spikerhull det er plass til på en enkel kjøkkenvegg.


Dessuten skal den rosa fuglekassa også pusses (joda, den måtte sparkles heftig), og males et strøk til. Taktekkingen er outsourcet til faren min, slik at det skal bli vanntett. Vi i Fattighuset kan jo ikke akkurat tilby Pipp og Co en ny leilighet med taklekkasje heller! En viss stolthet har vi tross alt.

Ha en fin lørdag - sparkelbilder på vei i morgen tidlig :-)

Marie