Ny personlig rekord

En person som aldri har satt en eneste rekord på en idrettsarena må se seg om etter andre felt i livet der det er mulig å lykkes. Og finnes det bedre tider på året å slå sine egne rekorder enn ukene rett etter nyttår? Neppe.

Med stolthet i stemmen kan jeg fortelle at jeg er i ferd med å sette ny, personlig rekord i nyttårsforsetter. Hele tre ulike løfter ga jeg meg selv ved utgangen av 2010. I prioritert rekkefølge skulle de tre fanesakene gi meg et bedre liv. For det første skal jeg selvsagt røre litt mer på meg. Dette grunnleggende fysiske løftet ligger nemlig i bunnen for at kroppen skal klare å gjennomføre de to neste løftene: 



A: Rydde mer, oftere og smartere. Klær og småsaker skal systematiseres i skap, skuffer, knagger og hyller. Dette skal gjøre at jeg alltid finner det jeg leter etter - før jeg må begynne å lete etter det. Det skal også bidra sterkt til husfreden. Min ultraryddige ektemann synes nemlig det finnes viktigere og festligere ting i livet enn å rydde opp etter konemor.

B: Pusse opp og restaurere oftere og mer. Det trenger ikke å gå med en hel dag hver gang jeg tar fram malerkosten. Mye er gjort med halvannen times skraping, pussing eller maling. Alternativet er TV, og selv om det er fryktelig mye å lære der (selvsagt), savner jeg ikke blinkeboksen når jeg først står der i den blå, flekkete kjeledressen.


Jeg er ikke alene om nyttårsløftene mine. På jobben kryr det av damer som prater om Zumba og rumba og alle andre måter å riste på ribberumpa. Som en god nummer to kommer dette med rydding og systematisering. Blanke kalendersider og en intenst tro på å lykkes inspirerer. Jeg tror Ikea med alle sine geniale oppbevaringsløsninger har Glory Days for tiden. Møbelgigantens slagord om «å gjøre hverdagen enklere for folk» snakker til oss.


Det er mange teorier og guruer. Sist uke leste jeg om amerikanske «Flylady», som sender daglige ryddetips til deg på e-post. Hun anbefaler en hestekur, der du skal kvitte deg med 27 ting hver uke i mange uker framover. De verste iblant oss bør tenke på å bruke det neste halve året på dette prosjektet. Gi 27 ting hver uke til Fretex, selg det på nettet, eller sett dem i uteboden mens du planlegger et gigantisk bruktmarked med dine beste venner til sommeren. Jeg vedder på at du har flere bekjente som trenger et rydderøsk i heimen. Og selger du vafler og kaffe, kan det bli et riktig så hyggelig marked en dag i mai.


Jeg er klar. Og minner meg selv på at jeg har satt ny, personlig rekord i nyttårsforsetter. Vi har rundet 19 dager siden nyttår, og jeg har ennå ikke brutt et eneste løfte. Hurra for det!

Ha et godt, ryddig og rent nytt år! Har du et nyttårsforsett i huset?

Hilsen Marie

Togutsikt eller toginnsikt?

Denne uken skal jeg hive meg på "Tuesday through... the window", på bloggen Swedish House . Dette er en samling bilder tatt ut av et vindu. Egentlig har vi bare innsikt her vi bor, og ikke utsikt.Jeg har likevel valgt utsikten fra baderomsvinduet når det skal knipses. Utsikten fra baderomsvinduet kan det nemlig komme en god historie av. En historie av den historiske sorten. Fra midtlinjen på Vestfoldbanen er det seks meter til ytterveggen vår. Det betyr at togetkjører rett gjennom hagen. Da banen sto ferdig i 1881, hadde den spist av tomta til Fattighuset, og samtidig tatt en god jafs av kirkegården på Holmestrand kirke.

To ganger i timen er derfor utsikten fra badet i annen etasje slik som på bildet over. "Svusj", sier det! Og på et blunk er toget på vei videre til enten Tønsberg eller Oslo. Menneskene som sitter der rekker knapt få med seg Kirkegaten, men vi ser dem :-) Tidlig om morgenen på vei til jobb, om ettermiddagen på vei hjem. Noen på reise ut i verden, andre på besøk til en bestemor. Jeg liker godt toget. Faren min vokste opp i nabohuset med tog som bråkte litt mer enn dagens InterCity-utgave. Da han var liten sa toget "settpåkaffen, settpåkaffen, settpåkaffen" da det tøffet hjem med folk etter endt arbeidsdag.

Hundre meter lenger nord ligger Holmestrand stasjon. Den sto også ferdig da de svenske rallerne som bygde banen overleverte banen i 1881. Stasjonsbygningen består av to sveitserstilsfløyer og et mellombygg. Stasjonen synes godt fra sjøen, men nå er planen at det gamle trehuset skal jevnes med jorden. Akkurat nå bygges det nemlig en ny Vestfoldbane, og hele jernbanen gjennom byen skal legges inn i en laaaaang tunnel i fjellet.

Den som ikke har vært i Holmestrand, vet kanskje ikke at byen er delt av det 80 meter høye Holmestrandsfjellet. Som dere ser på dette gamle postkortet, er det kort vei fra fjellet til fjorden. Det er gamle E18, Gamle Sørlandske (eller Fjordveien, som det heter nå) som slynger seg bortover i vannkanten, med jernbanen til høyre. Det er muligheten for å få en høyhastighetsbane en vakker dag som gjør at Jernbaneverket allerede nå ønsker at togsporet og stasjonen legges inn i fjellveggen. Det blir to innganger til den nye jernebanehallen.

Det blir rart at toget ikke lenger skal gå gjennom hagen. Hva som skal skje med selve jernbanen vet vi ikke ennå. Det er jo et kulturminne som forteller mye om både samferdslshistorien og livet i byen. Det lille sentrumet i Holmestrand ble rått og brutalt delt av FREMSKRITTET da toget var på plass. Kanskje vi får en tursti i høyden forbi baderomsvinduet i fremtiden? Dagens jernbanetrasé kommer nok til å bli brukt til ulike formål, men den delen som går langs kysten nordover mot Sande skal uansett bli en del av kyststien. Tenk så flott det blir å sykle eller rusle nede i strandkanten i kilometer etter kilometer :-)

Lengre sør i byen, som her i nærheten av Blekevollen, var det lokstall før i tiden. Her gikk også avstikkeren Vittingfossbanen - fra Holmestrand, via Gullhaug og Hynnås til Hvittingfoss. På veien krysset den Eidsfossbanen, som gikk fra Tønsberg over Revetal til Eidsfoss. Fortsatt går det an å gå gjennom den gamle tunnelen som går fra Holmestrand sentrum til Bassengparken. (Ha på hjelm, det kan rase stein - eller ikke gå inn hvis ikke du er suuuuupernysgjerrig:-)

I en konvolutt i kjøkkenskapet ligger denne gamle togbilletten fra Vittingfossbanen, sammen med alle de gamle postkortene fra jernbanen. Det er morsomt å bla i de gamle bildene. Tenk så mange mennesker som har reist forbi Fattighuset med toget gjennom de 130 årene det har ristet forbi her. Sist vinter var punktligheten hos NSB bare 75 prosent, noe som rett og slett er krise. Fattighus-gubben klarte å bruke to timer fra Holmestrand til jobben i Drammen en dag i vinter. DET er rekord! Vi krysser fingrene for at de nye togsettene som er på vei til Norge holder mål når kulda setter inn.

Jaja, det var mye prat rundt utsikten på badet :-) Men sånn er det å bli inspirert av alt en ser og hører. Det kan bli historier av det meste!

Ha en fin tirsdag, enten du skal skal ta toget, bilen, bussen, sykkel eller beina når du skal ut i dag. Du kan jo uansett begynne å se på utsikten fra et hvilket som helst vindu der du bor. Kanskje du ser en historie?

Marie