Den kjipe hverdagen

Vel kommer vi begge fra hver vår steinhoggerfamilie, men det begynner å bli noen generasjoner siden. Markus med slegga og Kjell-Einar og Marie som bærer stein er en del av den kjipe hverdagen når et gammelt hus skal restaureres. Drømmen om et Bonytt-lekkert hjem virker ganske så fjern når steinstøvet står rundt ørene våre. Likevel: For hver stein som bæres ut, blir det en mindre inne på badet. I morgen tidlig kommer rørleggeren igjen. Heldigvis.


We are both from families of stone masons, but that is some generations ago. Markus with the sledge hammer and Kjell-Einar and Marie carrying gravel, dirt and stones is a part of the boring side of renovating the house. The idyllic "House and Gardens"-home we dream of seams quite far away when the stone dust flies around our heads in the bathroom to be. Tomorrow the plumber is back. Horray!

Årets kupp!

Det er "dejlig" å være norsk i Danmark, det skal være sikkert og visst. Etter å ha trålt rundt i antikvitets- og brukthandlere et par uker, kom vi over en kasse full av de lekreste dørhåndtak. Akkurat slike som vi trenger til dørene våre. Sju komplette par, alle ulike, er hentet hjem til Norge. I tillegg fikk vi med et par messingslåer til skapene i gangen. Og fra å koste 500 kroner paret, ble prisen på hele herligheten 1000 danske kroner etter å jabbet lenge med eieren av butikken. En dansk onkel som i årevis hadde jobbet på Holmsbu ble lenken til hans barndomsminner i Oslofjorden, noe som igjen resulterte i den mer enn hyggelige prisen. Litt flaks skal man ha! Da mangler vi bare dørene, haha.


What luck! Our trip to Denmark resulted in lovely door handles and other brass features for our old doors. The nice antique man gave us a very good price when he found out we were from Holmestrand. As a child he had his summers in Holmsbu, on the other side of the Oslofjord, with his uncle. His childhood memories was our luck. Lovely stuff. All we need now are some more doors, haha.

Luksusbadet

Det kan være regelrett nedslående å ta en titt inn på badet i første etasje. Makan til ruskete rom skal en leite lenge etter. Men nå som rørene er på plass i bakken, er det ikke lenge før det skal støpes gulv, legges fliser og paneleres på veggene igjen. Et luksusbad (eller ihvertfall et enkelt, rent og pent et) er ikke langt unna. Vi holder dere oppdatert når det skjer noe mer i spaavdelingen :-)

Luxury bathroom. It´s down right depressive to peak your head through the bathroom door on the ground floor. Gravel and dirt dominates our spa dream. How rude! But the piping is done, so the bathroom is coming on.

Kjære dynga ...

Dynga på Nordre Foss har blitt som en nær venn av familien. Vi har ikke lenger tall på hvor mange tilhengerlass med søppel vi samvittighetsfullt har sortert og kjørt opp til Gullhaug. Stadig rydder vi inne og ute, og med jevne mellomrom samler det seg på forunderlig vis søppel foran huset.
På dynga er det en egen stemning. Alle som er der ser ut til å elske det! Her prater vi skit og skuler på hverandres lass. Nesten hver gang finner vi noe fint å ta med oss hjem igjen. En barnegyngestol, en voksengyngestol, en amerikakoffert og finfine kasser til verktøy har funnet veien hjem til oss. En merkelig måte å rydde på, men ganske så deilig.

På rørleggerens ordre

Vi som eier huset er ikke noe mer enn vanlig fotfolk. De som virkelig bestemmer her er byggmester, rørlegger og elektriker. Selvsagt er det vi som bestemmer hvordan ting skal bli til slutt, men når vi har fortalt håndverkerne våre ønsker, er det bare å rette seg etter deres ordre.
Her om dagen fikk vi følgende beskjed på en bit gulvpapp fra rørlegger Tor:
"Ta ut steinhaug og jordhaug. Trill inn pukk. Legges --->"
Pila pekte mot det ene hjørnet i baderommet. Så da var det bare å komme igang, da. Ti trillebårlass med pukk ble trillet inn, etter at vi hadde fjernet jord og stein til den store gullmedaljen.

On the plumber´s order. Even though it is our house, it is the builders that really decides what is to be done when. We just follow their orders. This message was given to us on a piece of cardboard from the plumber the other day: "Remove the pile of stone and the pile of dirt. Wheelbarrow in the gravel. Put it --->".

En hemmelig dør!

For en overraskelse! En liten, hittil ukjent døråpning åpenbarte seg for oss sist uke. Bak den ødelagte panelen i bryggerhuset dukket var det tydelig at det en gang har vært mulig å gå fra bryggerhuset til naborommet gjennom en 165 cm høy døråpning. Døra er ikke tegnet inn på noen av tegningene, men kikker vi på tømmeret, ser vi at det ikke er malt der dørlistene har vært. Tømmeret rundt har flere lag maling, så alt tyder på at dette er en gammel forbindelse. Foreløpig forblir døra igjenblendet, men en dag kan det hende vi søker om å få åpne passasjen. Nå er den ihvertfall avbildet, slik at vi vet hva som er bak den nye panelen som skal opp på veggen.
Skulle det bli aktuelt må vi få laget en dør som er liten nok.


A secret door!
Behind the broken tongue and groove a small opening appeared last week. It´s no taller than 165 cm, so the door that was once in there must have been a tiny one. The opening is not on any of our drawings, so it must be really old as well.

Fattighuset i "Kulturarven"

I en artikkel om Norsk Kulturminnefond, er Kirkegaten 7 ett av flere kulturminner som trekkes fram når fondet ønsker flere søknader. Artikkelen står på trykk i bladet "Kulturarven", et fagblad som gis ut av organisasjonen Norsk Kulturarv. Fattighuset har fått støtte fra fondet, som ligger under Miljøverndepartementet. Fra 2002 fram til våren 2008 er det delt ut 94 millioner kroner fordelt på 533 prosjekter.

Kilde: Kulturarven www.kulturarv.no

The Poorhouse in "Heritage"
Our house is included in an article on cultural heritage in the magasin "Heritage", wich is published by the organisation Norwegian Heritage. Cool!

Båten vant i mai

Med våren kommer båtpuss for oss heldiggriser som kan smykke oss med både hvite seil og båtplass. Jammen tok ikke årets forberedelser helt luven av husprosjektet vårt! Bare båten kan settes på vannet fredag, blir det tid til mer maling og kitting på hjemmefronten også. Noen kvelder med rydding og bortkjøring har det dog blitt tid til, og nå er vi i gang igjen. I dag har Marie kakket og skrapt alle pipemurene i 1. etasje, slik at de kan repareres av mureren den dagen han har tid. Dessuten venter vi spent på flisleggerne som skulle komme så snart mai er omme (og det er hun jo nå ...)