Sirkelplatting på plass (etter mye bråk!!)

Bak en levegg i hagen - mellom uthuset og hovedhuset - har vi en gruslagt plass. Her er det rotete og støvete i dag, men planen er som følger: Dette skal bli en vakker og beskyttet oase, der vi kan spise middag, drikke varm kaffe, kald øl, leke med barna og lese aviser. Mest av alt ønsket vi oss et bakgårds-byrom steinlagt med gammel gatestein. Men da det viste seg å bli litt dyrt (vi har tross alt blåst av INNMARI mye penger på restaureringen de siste årene), valgte vi å lage dette gulvet med en blanding av sirkelformede plattinger laget i impregnert terrasseplank og gammel gjenbrukt rød teglstein. 

Akkurat dette med sirkelformen har skaffet meg mye bråk. Jeg begynte nemlig å tegne på dette gårdsrommet i fjor. Og da tegningen viste to halvsirkelformede tregulv, ble det rett og slett litt brumming hos fattighusgubben. Han fikk selvsagt full støtte hos sin svigerfar og bortimot alle andre menn som hørte om planene. To ganger har han overbevist seg selv om at disse plattingene måtte bli firkantede, og begge gangene har jeg blitt sur som en sitron. Ikke bra!

Men som dere ser av bildene, endte det jammen opp med sirkelens form. Som et kompromiss, begynner plattingen med en firkant, før den avrundes harmonisk. Gubben klager over at det er dårlig utnyttelse av plassen, men jeg argumenterer med at steinene jeg skal legge mellom plattingene skal ligge på akkurat samme nivå. Dermed vil det hele oppleves som en eneste stor flate, slik at det ikke spiller noe rolle om det fjerde beinet på stolen du sitter i står på steingulv, og ikke på tre. For å få til en perfekt sirkelform (eller halvsirkel), målte vi oss fram til midtpunktet på sirkelen, og festet en trelist med skrue i punktet. Deretter tegnet vi oss rundt kanten, en planke av gangen. Slik ble det en vakker og symmetrisk bue som avslutning. Flinke gubben og kona hans, hehe.

Med en kraftig stikksag var det så bare å skjære langs tusjmarkeringen. Spenningen var til å ta og føle på, jeg var hellig overbevist om at dette ville bli superbra. Og det ble det også. Flere steder ble plattingen forsterket ved at vi festet treklosser der plankene stakk mest ut. Det er ingen vakker avslutning på gulvet, men det gjør ikke noe. Det skal jo legges stein, slik at ingen lenger kommer til å se innunder treverket. Men først skal det lages en halvsirkel til, og deretter er det klart for å fjerne gammel sandmørtel fra teglsteinene som skal brukes. Historien om steinene og hvordan vi tjuvet dem til oss, kan du lese i en eldre artikkel, som du finner her. 

Jeg har også tegnet inn plass til beplantning i hjørnene, slik at det blir et litt mykere inntrykk blant alle de harde materialene. På veggen inn mot uthuset er det skygge hele dagen, hele året. Dermed må jeg finne noen grønne planter som tåler skygge. Jeg ønsker meg også noen klatreplanter som kan krype oppover et espalje på uthusveggen uten å ødelegge treverket. 

Men først altså: En platting til, før steinleggingen står for tur. Jeg kan nesten ikke vente på at dette skal bli ferdig :-) 

Marie

En dør blir ny

Som jeg tidligere har nevnt i denne bloggen, har livet i Fattighuset vært ekstremt. Gjengen som bodde her før vi tok over huset, var en hyggelig gjeng. Men de sleit med litt større problemer enn folk flest. Rus og psykiatri er en dårlig kombinasjon. Det kan bli store skader av et slikt liv. Både på folk og dører. En av dørene er på rehab hos oss akkurat nå.

Av en eller annen grunn passer ikke døra i dørkarmen sin. Der er rart. Den har blitt kortere og breiere enn den var. Eller er det kanskje oss som har rota litt? Den er nå i hvert fall høvlet 8 millimeter på langsiden, og skal skjøtes på to cm i høyden. Hengslene på døra passer dessuten dårlig til motsatsen i karmen. Alt tyder på at vi har bomma på dør og karm. Men vi finner ikke dør som passer i karmen. Og heller ikke karm som passer til døra. Erm...

Dermed skraper vi i vei. Før vi gyver på med pussepapir og hvitmaling. Døra er blå under. Den har vært grønn, to ulike grønnfarger. Men sist var den altså hvit. Og det skal den få fortsette med.

Nå er det akkurat en uke til min mormor flytter inn. Det er langt fra ferdig her. 90 kvadratmeter gulv skal males tre ganger, litt hvitmaling skal smøres på her og der. Dessuten skal både rørlegger og elektrikker innom. Kjøkkenet er i tjømda - ferdig montert hvert eneste skap, men ikke skrudd sammen. Stadig ting som skal gjøres!

Ha en finfin uke!

Marie

Siste innspurt

Det er klart jeg skjemmes over at bloggen ikke lever så ivrig som den gjorde, hehe. At den ikke oppdateres annenhver dag eller tre ganger i uka. Men frykt ikke - det er ikke motvilje som gjør at det ikke skjer noe i det digitale Fattighuset. Det er nemlig satt en innflyttingsdato i første etasje, og den er i pinsehelgen. Og så vidt meg bekjent er pinsen RETT RUNDT HJØRNET!! O
frykt og beven! Det betyr at vi jobber dag og natt for å få leiligheten ferdig til innflytting. Likevel rakk jeg å knipse noen bilder i går kveld. Dette er dermed en slags statusrapport. Rosa lillestue/gjesterom ble faktisk ferdig malt i går kveld, og mangler bare strøm og malte gulver.

Gangen trenger et strøk hvitmaling på gulvlistene, og et strøk grått på den ene veggen. I enden av gangen skal det bygges to dører til et hjemmelaget skap. En kjellerlem skal faren min spikre. Strømmen må på plass også her, før gulvmalingen strykes over furugulvet.


Stua er sparklet for siste gang, og skal bare finmales. Deretter er det strøm og gulvmaling her også, før den kan sies å være ferdig. Det er ikke lenge før vi kan si at vi er ferdig å restaurere Fattighuset. Da begynner selvsagt vedlikeholdet, men gjett om vi skal feire før det!

Følg med, følg med. Jeg lover hyppigere rapporter :-)

Marie

Truende takbjelker!

Det er virkelig ikke en eneste vinkel som er 90 grader i dette huset. Jernbanen som har dundret forbi de siste 130 åra, har ristet huset helt ut av form - men det har nok satt seg godt nå. Vater får vi sjelden bruk for, men i det siste har vi hentet det fram likevel.


Den store oppgaven om dagen er å liste vinduer i første etasje. Alle listene må tilpasses, for takbjelkene stikker ned i listene. Det ler vi godt av, men mormor som skal flytte inn her, lurer veldig på hvor det skal bli plass til gardinstenger :-)

Dette vinduet, som tilhører det rosa gjesterommet og vender ut mot Bekkegata, har hele to takbjelker som forstyrrer. Da fattighusgubben lå nede for telling her en dag, måtte jeg være håndlanger for faren min. Vi målte, sagde, målte igjen, sagde igjen, regnet og vurderte. På ett eller annet magisk vis gikk det helt greit til slutt. Men etter at vinduet er malt må det nok til en del akryl og kitt.

"Maleren er snekkerens beste venn", sier faren min. Og det har han rett i. For oss amatørsnekkere er det fint å kunne amatørmale litt etterpå. Og fylle sprekker med husfiks, akryl eller sparkel. Resultatet blir så bra. Gleder meg til å vise bilder av ferdigmalte vinduer!

Ha en fin dag!

Marie

Et kupp! (som medfører hardt arbeid :-)

Noen ganger begynner det å klø veldig i "redde-kulturarven-fingrene" mine. Denne uka rives et av de gamle husene i byen. Vinduer og dører av verdi er byttet ut med husmorvinduer og andre grusomheter for lenge siden, så det var ikke mye å sikle på akkurat her. Men på endeveggen - som er en brannmur laget av rød, håndlaget og gammel murstein - der finnes det skatter.

I veldig mange år har det vært klesbutikk i dette bygget. Dukkene i vinduet var over 40 år gamle, og veldig sjarmerende. Etter at det ble klart at huset skulle rives, har butikkene flyttet videre oppover i Langgaten, og bygningen har stått tomt en stund. I løpet av påskedagene er huset helt borte.

Fattigfolket fra Kirkegaten 7 har lenge vært på utkikk etter murstein. Den skal brukes som belegningsstein mellom uthuset og hovedhuset. Tanken er å skape en litt dansk/engelsk stallfølelse i bakgården. Den gamle steinen har nydelig patina, med småskader, saltutslag og ujevn størrelse. Lillemor tok dermed på seg arbeidslua, vernesko og en bukse hun allerede har maling på. Og var klar til dyst.

Etter å ha spurt om lov, hentet vi henger og arbeidsdresser for å hente stein fra husets opprinnelse midt på 1800-tallet. Siden taket var det første som forsvant, var det også disse steinene som først ble pigget ut og hivi ned i conteinerene. Jobben var først og fremst å sortere hel stein fra brekkasje, for mange av steinene hadde ikke tålt fallet fra tredje etasje.

Og se - fattighuskona har også fått være med på et bilde! Det skjer nesten aldri, siden jeg alltid står godt plantet bak kameraet. Både når det skal pusses opp og ferieres. (Liten digresjon der, altså).

Fem lag med stein fordelt på tre turer ble det tid til søndag ettermiddag. Mange av de som gikk forbi på tur lurte selvsagt veldig på hva vi drev med. Dette er både klimavennlig, kulturhistorisk interessant og økonomisk. For oss er det helt gull, for etter seks år med restaurering har vi ikke penger igjen til steinlegging. Vi drømmer tross alt om både stakittgjerde og høyt plankegjerde med port i. Men først skal vi se om vi rekker enda en tur bort til steingruva :-)

Inspirert? Bruk øynene og tør å spørre! De som river må tross alt betale for å levere søppel.

Ha en fortsatt fin påske!

Marie

Vi drar på turné!

God morgen! Stikker en kjapp tur innom bloggen for å fortelle at vi nærmest er på turné med fortellingen om Fattighuset. I dag forteller jeg historien i kortversjon for alle redaktørene på jobben. De kommer på frokost for å starte høstens redaktørseminar i Holmestrand. I morgen stikker vi til Kongsberg. Og der er DU også invitert!

Turneen startet strengt talt med et foredrag her i byen sist helg, men tirsdag 2. november er det altså tid for en lengre reise. Helt til Kongsberg :-) Der har de i år åpnet Buskerud bygningsvernsenter (vi vi Vestfold er litt misunnelig), med kurs, kompetansebygging og en foredragsrekke. Klokka 18:00 tirsdag er det klart for "Historien om Norges vakreste hjem", om utfordringene og gledene ved et fredet hus. Vi stiller mannsterke, både fattighusgubben og jeg :-)

Sees vi i soldatbrakka på Lågdalsmuseet, Tillischbakken 8? Vi gleder oss :-)

Ha en fin uke!

Marie

Åtte gode tips hvis du vil kjøpe gammelt hus

En Facebook-venn spurte meg her en dag om jeg ville anbefale henne å overta et gammelt hus som er i slekta. Kjør på, svarte jeg, men måtte moderere meg litt. For det er et vanskelig spørsmål. Det er så mye som må være med i vurderingen, og alle er forskjellige. Det vi synes er mye jobb, tar andre lett på. Det vi synes går greit, er et ork for andre igjen. Penger er et annet spørsmål. Det er stor forskjell på hvilke økonomiske grenser vi har. Uansett kan vi bare si at det har vært innmari moro å restaurere huset vårt, og vi finner fortsatt glede i å holde på (selv om noen dager er litt mørke ...).

Vi har laget noen tips til deg som vurderer å kjøpe et gammelt hus, og her kommer visdommen :-)



GEIR OG MARIES TIPS TIL DEG SOM VURDERER Å KJØPE ET GAMMELT HUS:

1. Før du bestemmer deg må du få noen som har greie på gamle bygg til å se på det. Det beste er å få flere uavhengige eksperter til å gi sin vurdering. Spør for eksempel en byggmester, en takstmann og et skadedyrfirma. Dette koster litt penger, men sparer du veldig raskt inn igjen.

2. Finn håndverkere som har greie på og interesse for gamle hus. Fylkeskommunens kulturvernavdeling kan ofte være behjelpelig med å finne riktige fagfolk, det samme kan det lokale museet, eller naboer som har restaurert gamle hus.

3. Hvis huset er fredet eller vernet, snakk tidlig med fylkeskommunen, som representerer Riksantikvaren. Slik blir du blir klar over hva du kan forandre og hva du må la bli som det er. Du kan få støtte til å sette i stand hus som er fredet både fra fylkeskommunen og fra Norsk kulturminnefond.

4. Lag en investeringsplan. Når du er ferdig, ganger du sluttsummen med to. Og skaffer deg en god venn i banken.

5. Bli kjent med huset før du setter i gang. Kan du bo i det, gjør det en stund først. Da ser du hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

6. Mange kvitter seg med gamle bygningsdeler. Ta vare på de originale dørene, gulvene og vinduene der det går. Trål nettet, avfallsplasser og bruktbutikker for å fylle på.

7. Det beste resultatet får du hvis du spiller på lag med huset og historien.

8. Husk å ta pauser. Gå på kino, ta en tur i båten eller i skogen. Drikk kaffe hos gode venner.


Vi har tidligere laget et innlegg om gode bøker og annen inspirasjon for deg som restaurerer. I tillegg kan jeg anbefale Livs Lyst-bloggen, som nå samler en rekke restaureringsblogger.

Da er det bare å tråle boligannonsene, dere :-) Det er maaange kupp der ute for den som har litt tålmodighet og håndlag. Eller bare en mengde penger og gode håndverkere.

Lykke til! Eller lykke til videre til alle dere som allerede har gått i fella.

Marie

Hvis du noen gang skal stemme - STEM NÅ!!

Akkurat når jeg skriver dette, ligger Fattighuset på 2. plass når Norges vakreste hjem (publikumsprisen) skal kåres. Lekre Nord-Hidle ligger foran, men nå har konkurranseinstinktet (som jeg ikke ante fantes) slått inn. Vi har ledet hver eneste dag (bortsett fra en periode når nettopp Nord-Hidle har dratt fra.) Det betyr at det er KJEMPETETT i toppen, og HELT umulig å vite hvem som stikker av med seieren. Oioioi, så morsomt det hadde vært hvis det ble Holmestrand som vant. Byen er jammen en vakker underdog som fortjener en seier! (Dessuten ville selvsagt vi som bor i huset også jublet voldsomt!!) Jeg trodde egentlig jeg skulle være helt likegyldig til dette, men jeg blir REVET MED!

Hvis du har lyst til å dytte oss oppover på pallen, gå inn på BoligPluss og stem Holmestrand. Gjerne fra ALLE datamaskinene du har i huset, hehe. Jeg tviler på at juryen i konkurransen velger oss - til det er det nok for fargerikt her i huset. Men publikumsprisen kan vi jo godt stikke av med :-)

Jaja, i dag skal vi lage laminerte barnebøker her i huset. Oppskriften kommer trinn for trinn i neste blogginnlegg. Men først altså: Stemme litt på vakkert hjem-konkurransen. Og male litt mer tak ...

Ha en fiiiin dag!

Marie



Ps: Angående tittelen på dette innlegget: Det er vel litt vel tabloid. Dere må selvsagt også stemme på kommunevalget om et års tid, og deretter ved alle andre valg :-) Men kanskje også på dette??

Fy, fei for en skam!

Jeg er en skam. Det er helt sant. Jeg er en skam for kvinnestanden, for norske mødre og for arbeidsgiveren min. Jeg roter og roter. Og rydder fryktelig dårlig når jeg først tar meg sammen. Jeg vet jeg har nevnt det i forbifarten før, men nå har det selvsagt toppet seg igjen. Pulten min flyter over av papirer, aviser og lure utklipp jeg snart skal lese. En dag jeg tok en runde på jobben, telte jeg hele fire par sko som var eid av meg - kjekt å ha, for været kan jo endre seg hvert øyeblikk. Da vi hadde sommerfest på jobben sist helg, kunne jeg kle opp hele tre kvinnelige kolleger som hadde på seg for lite (men lekkert) tøy. For på hver av de fire stumtjenerne i redaksjonen hang det ett eller to av mine plagg. Kjekt å ha, men kanskje ikke så bra for inneklimaet? Hjemme flyter det stadig ut, men der blir jeg holdt i tømmene av en mann som blir sliten av rot og av bloggen som stadig krever nye bilder.


Heldigvis er ikke alle som meg. Det finnes folk som blir skikkelig rike og berømte for ordenssansen sin. Ta Martha Stewart som et eksempel. Hus-, hjem- og hagedronningen fra Unaiten er kriminelt god på orden. Hun tjener millioner på millioner av kroner på å komme med gode, rimelige og nyttige tips for hvordan hverdagen lettere skal gå opp. Kjenner jeg TV-bransjen rett har hun selvsagt et arsenal av assistenter som faktisk tenker ut alle de gode ideene, men hva gjør vel det?

(Noen ble litt ivrige i ryddingen ...)

Jeg har spesielt bitt meg merke i Fru Stewarts nettside om rydding. Her presenteres seks ting du må gjøre hver dag for å få et strøkent hjem:

1. Re sengen
(Make the Bed: Tidiness begets tidiness. A crisply made bed makes the whole room seem more orderly, which makes it less likely that you'll let other things - such as clothes and papers - pile up around it)

2. Få orden på småtteriet
(Manage Clutter: Whenever you leave a room, take a quick look around for anything that isn't where it should be. Pick it up and put it where it belongs. Insist that everyone in the household do the same)

3. Sorter posten
(Sort the Mail: Take a few minutes to open, read, and sort mail as soon as you bring it inside. Keep a trash bin near your sorting area for junk mail. Drop other mail into one of four in-boxes: personal correspondence, bills, catalogs, and filing)

4. Rydd mens du lager mat
(Clean as You Cook: Instead of filling the sink with pots and dishes, wash them or put them in the dishwasher as you prepare a meal)

5. Tørk søl mens det er vått
(Wipe Up Spills While They're Fresh: Whether it's tomato sauce on the cooktop or makeup on the bathroom counter, almost anything is faster and easier to remove if you attend to it immediately)

6. Kost kjøkkengulvet
(Sweep the Kitchen Floor: Every evening once you've finished washing up after dinner, sweep the floor. This will keep tough-to-clean dirt and grime from building up, which will make the weekly mopping much quicker)

Høres det ikke enkelt ut? Lett som en plett, på en måte! Det er bare at seks ting er litt mye å huske på. Kanskje det hadde vært en ide å sette melodi til huskelista? Jeg kunne jo bedt Margrethe Munthe skrive en låt. Jeg vedder på at hun hadde en slik sang hjemme. Hun lagde den nok etter at hun var ferdig med den andre du vet; "Nei, nei gutt - dette må bli slutt!".

Lykke til!

Marie

Den som ler sist, ler best!

Haha, humrer jeg for meg selv. Jammen fikk jeg mye tyn for å min utålmodighet i vår. Jeg hadde sådd frø altfor tidlig. Blomkarsen ble plantet i månedskiftet mars/april, mens anbefalt tid visstnok var slutten av mai, begynnelsen av juni. Men hvem har blomkarse som blomstrer i dag? Juhu, det er oss, det. Jeg har vannet og snakket med de spede, grønne spirene mens de har kost seg inne i vinduskarmen.


Trikset med å sette frøene rett i vinduskassene de skulle bo i i sommer var lurt. Da frosten var over, hang jeg dem rett ut. Og da ble de raskt kraftige! Jeg har sådd blomkarse rett i kjøkkenhagekassene også, de er snart 15 centimeter høye, så det tar nok litt tid før de skal blomstre :-)

I dag er det sjørøverfestival her i byen, så her løper det en liten minipirat rundt i en skjelettkjole. Livet er sammensatt, gitt :-)

Fiiin lørdag!
Marie

Hm... vi får Verneprisen!

I går fikk jeg en hyggelig telefon mens jeg var på jobb. Fortidsminneforeningen i Vestfold har bestemt seg for å gi oss årets Vernepris for arbeidet vi har gjort her i Fattighuset. Tenk så mange det er som tar vare på gamle hus rundt om i Vestfold. Jeg blir helt ydmyk av å tenke på det. Prisen, som er et diplom og et messingskilt til å skru opp på husveggen, skal deles ut søndag. Da arrangerer Fortidsminneforeningen en historisk tur i Holmestrand. Der blir det nok mange perler å se.


Dermed er det knalljobbing i hagen i to dager til. Det kan jo ikke akkurat se ut som en jordhaug i opprør når det er sightseeing i byen. En litt mer kontrollert jordhaug, får være målet :-) Det er ikke mulig å få til en ferdigferdig hage på to dager.


Du kan lese om prisen hos Tønsbergs Blad i dag. Saken ligger også på tb.no. Rusleturen gjennom byen kan du lese om på Fortidsminneforeningens sider. Turen begynner på Holmestrand stasjon klokka 13.

Marie

Den tristeste bursdagen ...

Den som bor i et oppussingsobjekt kan slutte å glede seg til bursdagen sin. I know!



Det er min bursdag på søndag. Blåveis i eggeglass og brødskiver på senga. Jeg blir 33 år. Ikke det helt store å feire. Men jeg vil jo gjerne ha en presang eller to likevel. Egentlig ønsker jeg meg dette: 

* Fine klær
* Ny frisyre
* En helg på hotell
* Klippekort på barnevakter
* Billetter til kino.

Men det kan jeg jo ikke si til noen. Den som har verdens største oppussingsprosjekt må ønske seg skikkelige ting. Skikkelig kjedelige ting:

* Gavekort på Byggmakker eller Limaco
* Ti liter hvit oljemaling
* Et lastebillass matjord
* Grønt gress på rull
* Taklister
* Penger til lamper

Og hvis jeg ikke ønsker meg det, får jeg det likevel. Da jeg ble 30 år så jeg for meg at gubben hadde pakket inn en langhelg på Holmsbu Spa. Helt til jeg forsto at størrelsen på pakka var altfor stor til å romme et avslappende og lettbeint gavekort. Etter at papiret ble revet av i en fei, dukket det som må være Verdens Verste 30-årsgave opp!



Tenk at jeg skulle få en kapp- og gjærsag til bursdagen! Det hadde jeg jo rent «glemt» å ønske meg. Mens jeg kjemper for å finne noe å si for å uttrykke min bunnløse takknemmelighet, fyrer giveren løs:
«Det er med bord og lampe», utbryter han stolt. «Se, vi kan skjære i alle vinkler. Det kommer til å bli helt supert når vi skal ha opp lister i taket», sier han og demonstrerer.
«Hm...» sier jeg.
For syns skyld stryker jeg lett over det gule vidunderet. Det er ikke så vanskelig å skjønne at noe har gått litt i ball her. Gubben har forvekslet sitt eget intense ønske om en kapp- og gjærsag i superkvalitet med mitt ønske om en lekker kjole. Da gikk det som det måtte gå. Tre år etter har jeg ennå ikke saget over en eneste plankebit. Men saga er i bruk, så «at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra».

PS: Jeg trenger VIRKELIG den tiliteren med hvit oljemaling, hvis du skulle finne på å kjøpe en gave. Men pakk den gjerne inn i lekkert papir. Med bånd i fine farger, slik jenter setter pris på. Jeg lover å takke pent, og tenke på deg mens jeg maler :-)

(Disse bursdagstankene var mitt kronikkbidrag til Tønsbergs Blads boligmagasin denne uken)

Juksemaker pipelort

Å jasså, ja. Så det er sånn det henger sammen. Det er bare juks og fanteri!??? Dagens dont har avslørt fortidens håndverkere. De lekre bjelkene som bidrar til den hjemmekoselige stemningen, den manglende romfølelsen og den gryende klaustrofobien i første etasje er ikke heltre likevel. Så lurt kan man bli. (Det er mulig at alle aldre her i huset har fått det med seg allerede, men for meg regnes dette som splitter ny informasjon i dag, hoho).

Juks og fanteri

For mens jeg skrapte taket nede i første etasje i dag, måtte jeg stadig skrape litt på de blå bjelkene. Og da forstår jeg plutselig at de massive tredragerne er satt sammen av to mindre og et større (og lengre) trestykke. Spaltene mellom er fylt med en masse som ser ut som sagflis og lim. (Ikke helt ukjent tettemasse). Dytting i disse mellomrommene blir nå en viktig jobb for å få bjelkene til å se ut som pene tømmerstokker igjen.

Se så fint det skal bli :-) Stua nede

Den samme jobben har vi gjort i fem rom i den andre leiligheten. Jeg har nok ikke fulgt med i timen, skal du se. Jeg trodde bare jeg måtte bruke litt fugemasse der det dukket opp noen hakk og sår. Men, men - det blir veldig fint til slutt. Og jeg lærer så lenge jeg lever.

Ha en finfin dag!

Marie

En blå søndag

Blåveislykke

Palmesøndag. Jeg tenker på støvete veier, esler, sandaler, palmeblader og en enorm folkemengde. Her hjemme er det stille. Ikke så mye som et palmeblad i sikte. I vinduskarmen blomstrer blå perleblomster og gule påskeliljer. Syrinkvistene er i ferd med å springe ut. Ute henger tåka over fjellet, det er yr i lufta og dermed trekker snøen seg langsomt tilbake. Herlig!

Blå krakk

Denne miniartikkelen skal egentlig handle om det blå rommet vi har begynt på denne helgen. Men bildene er så lite inspirerende at jeg valgte "tema blå", og viser et par andre blå bilder. Blåveisen er fra i fjor, dessverre, men i løpet av påsken kan det godt hende vi finner en sprekkeferdig knopp eller to. Barnekrakken på bildet over, er fra Brocante Antique. Den venter på en fin plassering. Kanskje må den males om, men akkurat i dag passer den jo godt på en blå søndag. Egentlig burde søndagen være grønn. Det har søndager alltid vært inne i hodet mitt. Jeg er født med en merkelig fargekoding på dagene. Mandag er grå. Tirsdag er blå. Onsdag er gul. Torsdag er grønn. Fredag er gul. Lørdag er rød og søndag er grønn. Dette er et fenomen det er forsket litt på, så det er nok flere enn meg som har slike faste assosiasjoner.

Snart soverom?

Men altså - dette er helgens (og ukene som kommer) oppgave. Det blå rommet i første etasje. Dette er rommet slik det så ut da vi tok over. Siden har vi tatt opp gulvet. Det hadde store brannskader, siden noen hadde gjort opp ild på gulvet. Flere hadde også ramlet ned i kjelleren, men hullet var reparert med en stor plate. All elektrisitet og rør har vi også fjernet på ordre fra elektrikker og rørlegger. Gjenbruk var visst ikke et valgt akkurat på denne fronten.


Dermed er det skraping, sparkling og pussing av vegger og tak og maling av gulv som skal til for at dette rommet skal leve igjen. Dessuten det en jobb for å få pipemuren tilbake til opprinnelig stand. Fukt og kulde har forsynt seg med murpussen. På dette bildet aner dere også det rosa rommet innenfor som er i samme tilstand. Det blir en annen dag :-)

Da ønsker jeg alle en fin blå (eller grønn) palmesøndag!

Hilsen Marie

Grusomme, men inspirerende bilder

Det er et enormt spenn mellom de gode og de litt mer slitsomme dagene for den som eier et gammelt og pil råttent hus. Heldigvis er det aller, aller flest av de virkelig gode dagene.

I morgen starter vi restaureringen av et nytt rom (skal vise fram det i morra), og de siste ukene har vi brukt på å finne inspirasjon til å gyve på igjen. Etter fem år er vi helt ferdig med 15 rom. I tillegg er huset tatt utvendig, både tak og vegger.

Noen ganger er tanken på det som står igjen tung, men da hjelper det med en kikk på bildene som viser hvor ille det egentlig har vært. I dag er det ikke noe råte igjen i huset. Det er godt å puste her, godt å bo :-)


Fotografiene vi tok for å dokumentere skadeomfanget er nesten til å grine av. Riksantikvarens første befaring konkluderte med at "her er det bare å male". Det ler vi faktisk hysterisk av fortsatt. Litt galgenhumor kommer jo godt med! En runde i huset i dag vitner om at vi har lagt ned ganske mange timer. Mange tusen timer, og mange flere enn vi har foran oss. Hurra for det!


Da er vi altså klare til nye oppgaver - men aller først blir det lørdagsformiddag i byen, med bruktboksalg, eventyrstund, eggleting, børekspising og skravling med kjente og ukjente. Litt byliv er en fin start på helgen.

Ha en fin fredag - og en super helg!

Marie