Et ekteskapelig kompromiss

To runde plattinger var min store design-idé i bakgården. Dere husker kanskje gubbens betenkeligheter da han skrudde sammen den første? Godt støttet opp av sin svigerfar og en god kamerat endte han opp med å lage en firkantet platting der den andre runde skulle være. Det må være det perfekte ekteskapelige kompromiss. Gubben ville ha to firkantede, kona to runde. Det er reine "Leikestue" med Vibeke Sæther her nå. Sirkel, firkant, rektangel, trekant - you name it! En god samling geometriske former er fasiten, og det hele har blitt ganske humoristisk. Altså humoristisk, ikke komisk, heldigvis :-)

Og mellom disse plattingene var jo kongstanken å legge rød teglstein. Men tror du ikke det skar seg delux? Etter å ha lagt fire kvadratmeter stein, ble herr og fru Fattighus enige om at dette ikke ble helt som vi hadde tenkt oss. Og selv om vi har hatt to store steintårn utenfor inngangsdøra et helt år, var det en lettelse å gi videre all steinen. To andre gamle hus delte steinlassene mellom seg, og drar nytte av vår bygningsdeljakt. 

Dermed startet vi på nytt med brostein i granitt, som vi også har hatt lagret. Flere kvadratmeter lå i kjøkkenhagen, som nå får grus i stedet for. Her er faren min i gang med steinlegging rundt den buede plattingen. Dette ble litt av et puslespill av håndhugget stein og sand.

Skikkelig lekkert, blir det rett og slett. Og om et par daget skal jeg vise fram det ferdige resultatet. I mellomtiden har vi også rukket å male uthusveggen enda rødere og uthusdøra blå. Den rustne taket blir det ikke gjort noe med i år heller. 

Ha en fin uke! 
(Dette er fattighusbloggens bloggartikkel nummer 500. Kule greier!!)
Hilsen Marie

Et kupp! (som medfører hardt arbeid :-)

Noen ganger begynner det å klø veldig i "redde-kulturarven-fingrene" mine. Denne uka rives et av de gamle husene i byen. Vinduer og dører av verdi er byttet ut med husmorvinduer og andre grusomheter for lenge siden, så det var ikke mye å sikle på akkurat her. Men på endeveggen - som er en brannmur laget av rød, håndlaget og gammel murstein - der finnes det skatter.

I veldig mange år har det vært klesbutikk i dette bygget. Dukkene i vinduet var over 40 år gamle, og veldig sjarmerende. Etter at det ble klart at huset skulle rives, har butikkene flyttet videre oppover i Langgaten, og bygningen har stått tomt en stund. I løpet av påskedagene er huset helt borte.

Fattigfolket fra Kirkegaten 7 har lenge vært på utkikk etter murstein. Den skal brukes som belegningsstein mellom uthuset og hovedhuset. Tanken er å skape en litt dansk/engelsk stallfølelse i bakgården. Den gamle steinen har nydelig patina, med småskader, saltutslag og ujevn størrelse. Lillemor tok dermed på seg arbeidslua, vernesko og en bukse hun allerede har maling på. Og var klar til dyst.

Etter å ha spurt om lov, hentet vi henger og arbeidsdresser for å hente stein fra husets opprinnelse midt på 1800-tallet. Siden taket var det første som forsvant, var det også disse steinene som først ble pigget ut og hivi ned i conteinerene. Jobben var først og fremst å sortere hel stein fra brekkasje, for mange av steinene hadde ikke tålt fallet fra tredje etasje.

Og se - fattighuskona har også fått være med på et bilde! Det skjer nesten aldri, siden jeg alltid står godt plantet bak kameraet. Både når det skal pusses opp og ferieres. (Liten digresjon der, altså).

Fem lag med stein fordelt på tre turer ble det tid til søndag ettermiddag. Mange av de som gikk forbi på tur lurte selvsagt veldig på hva vi drev med. Dette er både klimavennlig, kulturhistorisk interessant og økonomisk. For oss er det helt gull, for etter seks år med restaurering har vi ikke penger igjen til steinlegging. Vi drømmer tross alt om både stakittgjerde og høyt plankegjerde med port i. Men først skal vi se om vi rekker enda en tur bort til steingruva :-)

Inspirert? Bruk øynene og tør å spørre! De som river må tross alt betale for å levere søppel.

Ha en fortsatt fin påske!

Marie