Phu og endelig! Lekker bakgård.

Plattingspikring og steinlegging er foreløpig et tilbakelagt stadium i bakgården. Vi skal steinlegg litt foran huset også, men det får vente litt. Akkurat nå nyter vi bare synet av vår nye og superlekre bakgård. Granittstein og treverk har smeltet sammen til det reneste dansegulv. Dermed er det "hard landscaping" bak skilleveggen, og myk blomstrende botanikk på framsiden av den rødmalte veggen. Jeg digger det!

Bare se så fargerikt og lekkert dette har blitt! Krakken til venstre i bildet skal males hvit, og vi har også kjøpt nye hagemøbler som ikke er skrudd sammen ennå. Men vi har ikke noe hast med det. Det har jo blitt nyyyyydelig :-) ... for å si det selv, hehe.

Mats lillebror nyter synet, der han sitter i skyggen i vippestolen sin. Her er det stille og rolig, helt til toget suser forbi gjennom hagen to ganger i timen. Her inne har vi kveldssol, og i grusen her fant vi flere hundre ølkorker da vi kjøpte huset for sju år siden. Her er det mange som har kost seg i solveggen!

De grønnmalte klappstolene kjøpte fattighusgubbens mormor Anna Johanne i 1949. Jeg fant dem på utedoen på hytta til svigermor, og fikk overtalt henne til å donere dem til oss. Her ser de ut til å kose seg veldig. De er skikkelig gode å sitte på, selv om de er ganske enkle og små. Sammen med min lilla vannkanne og den rødmalte husveggen gir de oss en fargerik hverdag. Det trives vi med.

Jeg må bare ta med et bilde av det samme uterommet før vi begynte i vår. For all del - det har vært enda værre før, men dette var altså årets utgangspunkt. Det er deilig å være ferdig!
I neste artikkel skal jeg vise dere hva man kan bruke en slik uteplass til. Hvis du bare er litt impulsiv og rappkjefta :-)

Ha en finfin dag!
Marie

Et ekteskapelig kompromiss

To runde plattinger var min store design-idé i bakgården. Dere husker kanskje gubbens betenkeligheter da han skrudde sammen den første? Godt støttet opp av sin svigerfar og en god kamerat endte han opp med å lage en firkantet platting der den andre runde skulle være. Det må være det perfekte ekteskapelige kompromiss. Gubben ville ha to firkantede, kona to runde. Det er reine "Leikestue" med Vibeke Sæther her nå. Sirkel, firkant, rektangel, trekant - you name it! En god samling geometriske former er fasiten, og det hele har blitt ganske humoristisk. Altså humoristisk, ikke komisk, heldigvis :-)

Og mellom disse plattingene var jo kongstanken å legge rød teglstein. Men tror du ikke det skar seg delux? Etter å ha lagt fire kvadratmeter stein, ble herr og fru Fattighus enige om at dette ikke ble helt som vi hadde tenkt oss. Og selv om vi har hatt to store steintårn utenfor inngangsdøra et helt år, var det en lettelse å gi videre all steinen. To andre gamle hus delte steinlassene mellom seg, og drar nytte av vår bygningsdeljakt. 

Dermed startet vi på nytt med brostein i granitt, som vi også har hatt lagret. Flere kvadratmeter lå i kjøkkenhagen, som nå får grus i stedet for. Her er faren min i gang med steinlegging rundt den buede plattingen. Dette ble litt av et puslespill av håndhugget stein og sand.

Skikkelig lekkert, blir det rett og slett. Og om et par daget skal jeg vise fram det ferdige resultatet. I mellomtiden har vi også rukket å male uthusveggen enda rødere og uthusdøra blå. Den rustne taket blir det ikke gjort noe med i år heller. 

Ha en fin uke! 
(Dette er fattighusbloggens bloggartikkel nummer 500. Kule greier!!)
Hilsen Marie

Nymalt uthus

Et kjempestort uthus - like stor som en dobbel garasje - står plantet på eiendommen vår. Det har vært omtalt på bloggen tidligere, i ikke så hyggelige ordlag. Men nå kommer det seg! I går kom solen jammen ut - på tross av truende værvarsling fra yr.no og pent.no og hva-de-nå-heter alle sammen. Et rødt malingstrøk kom på i løpet av dagen. Det gule skinner fortsatt litt igjennom, men nå rusler jeg rundt i hagen med et smil om munnen. Det grusomme uthuset fra 1960-tallet er vasket og malt, og ser plutselig ut som om det hører til i hagen.

Hovedhuset skal få sitt tredje malingstrøk (blir det i år, mon tro?), og nåt uthuset får strøk to og tre, kommer nok fargen på de to husene til å bli likere. Begge er malt med "Mørk engelsk rød" linoljemaling. De grønne plantene i kjøkkenhagen jublet! For med en mørkere bakgrunn, kommer de mye bedre til sin rett. Det grønne mot det rød er mye sprekere enn det grønne mot det skittengule. Eller hur?

Steinhaugene som okkuperer områdene rundt kassene i kjøkkenhagen skal trilles over gaten til søsterhagen. Der skal de ligge som ballast i samme typer kasser, som avslutning på en splitter ny platting. Kassene skal fylles med hortensia, og jeg kjenner at jeg nok må gå til innkjøp av enda flere hortensiaer selv. Når er det plantesalget begynner??

Ivrig hilsen fra

Marie

Et nytt rom i hagen

Siden vi har en av de minste villahagene i verden, og den ligger rett ut mot (den stille og rolige) veien, har vi nå tegnet, planlagt, bygget og malt en levegg. Den skal både gi oss litt le og skjerming for innsyn, og være et fint skille mellom den grønne hagen og den (etter hvert) steinlagte plassen mellom huset og uthuset. Leveggen er superenkel, ingen krumelurer eller dill av noe slag. Akkurat slik jeg liker det. Passer nok god til huset også, siden det er stramt og enkelt.

Selv om hagen nå er delt, virker det som om den ble større. Rart det der. Nå som leveggen er malt rød, er det enda mer inspirerende å få malt uthuset. Det er nyvasket, og ser nesten nymalt ut - men gult :-) Og det er snart en saga blott!

Ved leveggen har vi nå plantet en klatrerose på hver side av gjennomgangen. Det er klassikeren New Dawn, som skal blomstre hele sommeren og høsten og strekke seg opp mot fire meter i høyden. Det er jo kanskje litt i høyeste laget - men jeg kan kanskje klippe den for å holde den i sjakk? Roser vet jeg ingenting om, så dette blir veldig spennende. Utålmodig som jeg er, synes jeg jo de er veldig korte. Men om et par år, har de sikkert klatret litt både i høyden og bredden.

Blomstene er blekrosa, og kommer til å synes godt på den mørkerøde veggen. Tenk for en blomsterprakt det vil bli! Som vi gleder oss til dette.


Bak leveggen, ligger sorgens kapittel. Der er det pukk, subbus, stein og plank. Og en sørgelig unskyldning for et hagemøblement. Men det kommer seg! Den 400 kilo store trappesteinen kom på plass fredag. Det er en av grunnmursteinene i det gamle trappehuset vårt som ble revet. Steinen er enorm, og ligger nå her til evig tid. Rundt den skal vi legge stein, bare vi får bestemt oss for hva vi vil legge og kan spare litt penger til oppgaven.

Ha en fin mandag!

Marie