Søndag morgen lå frosten som et hvitt teppe over hagen. Sola skinte rød i fjellsiden over veien, men det var det blå lyset som regjerte i hagen vår. På stormarikåpa lå store, frosne tårer på et rimtrukket grønt blad. Senere på dagen var bladene tint opp, og sto like grønne og stramme som i går.
Langt verre var det med blomkarsen. De mangemeterlange grønne stenglene med gule og oransje blomster har boltret seg både i vinduskasser og i kjøkkenhagen. Tidligere i sommer har jeg tatt masse frø som kan fylle hagen neste sommer. Men i dag var det ugjenkallelig slutt for den villige vennen. Bladene som var pyntet til fest med frost og hang skikkelig med gjeipen.
To hele trillebårer med blomkarse ble trillet over veien til søsterhagen. Neste år håper vi på å finne plass til et eget kompostsystem. Gratis jord og ingen bortkjøring av hageavfall er ikke å forakte!
Det rareste av alt i den nyslåtte vinterhagen, var hortenisiaen. Den vakre og lubne blomsten var rosa med et lite sukkerdryss på i morgentimene. Etter at sola kom fram og tok tak, ble frosten tryllet om til et ekte kuldeangrep. De vakre blomstene har nå nær mistet motet, og var sterkt preget av et lysbrunt omslag. For en rar og rask prosess! Kun fire timers dugnad i barnehagen, og vips - har hagen takket for seg. Makan!!!
Vel, vel. Det er fortsatt grønt ute i hagen. Det gleder! Og så lenge sola fortsatt varmer, skal jeg være mer enn glad :-)
Ha en iskald uke!
Vi snakkes!
Marie
