Rosa juledrømmer

I en hvit konvolutt lå en haug med tørre frø og
et hyggelig julekort. Det var få dager til jul, men allerede nå begynte
hodet å surre med varme hagetanker. For i julekortkonvolutten fra min
kollega Anne Charlotte lå en håndfull malvefrø. Frøene var restene
etter en eventyrlig blomstring i Fru Schjølls hage, og nå skulle de
ligge å vente på å springe til liv igjen i Fattighus-hagen.
Etter en røff start (de
spirte raskt, men sto i stampe i evigheter), strakk de seg plutselig
når den første varmen kom. Jeg plantet deretter ut en malve mellom hver
lavendel i bedet i sørveggen. Det så litt stusselig ut en stund, men
etter at vi nå har vært på verdens nydeligste bilferie i England, har
regn og sol gjort jobben sin. De vakre og knallrosa malvene er et syn
for øyet :-) Trist de er ettårige, men jeg skal være flink til å samle
frø når de er modne.
Min mormor fortviler mildt over
tilfeldighetene i hagen min. I pallekassene er det plantet så tett, at
det ikke er plass til et eneste ugress. I denne karmen må hortensiaen
dele rom med en staude jeg fikk av min gode venn Turid i fjor (den har
doblet seg ti ganger allerede ... noen som vet navnet?), fire buksbom
og en hel haug ringblomster. Ringblomstene kommer fra frø vi sanket i
en hage på Skansen i Stockholm på en helgetur i fjor sommer.
Vi venter også spent
på blomstringen hos frøene som på konvolutten er merket med "Ukjent
Stockholm 2010". Plantene skyter i været, men jeg aner ennå ikke
hvordan de kommer til å se ut. Vi venter i spenning. I mens koser vi
oss med de hvite kasseblomstene og den lekre, lilla
klematisen som har nådd 2 meter denne sommeren.
Ha en fin helg, når den kommer :-)
Hilsen Marie

Potetspørsmål og hageprat

Hver eneste dag må jeg ut i hagen. Hagen har blitt hvilested nummer én. Grønt gress og stadig nye vekster som skyter fart. Forrige dagen åpnet vi vinduene til leiligheten, og lot blomster fra grøftekanten lyse opp for oss. Nydelig med markblomster!

Det er så morsomt at de lekre løkplantene Allium har skutt i været. De er store, kulerunde og blålilla, og er virkelig et blikkfang i hagen. Humlene kappes om å få plass på de frodige blomsterhodene.

I pallekassene våre spretter det fram grønt bladverk. Akkurat her er det åtte settepoteter som har skutt fart. De er hyppet en gang. Men må vi ha på enda mer jord, mon tro? Er det noen der ute som vet litt om potetdyrking?

Det spirer og gror om dagen. Virkelig! Og det er utrolig deilig å kunne trekke ut i hagen når malingslukten tar over inne. Flere rapporter kommer :-)

Ha en finfin dag!

Marie

Truende takbjelker!

Det er virkelig ikke en eneste vinkel som er 90 grader i dette huset. Jernbanen som har dundret forbi de siste 130 åra, har ristet huset helt ut av form - men det har nok satt seg godt nå. Vater får vi sjelden bruk for, men i det siste har vi hentet det fram likevel.


Den store oppgaven om dagen er å liste vinduer i første etasje. Alle listene må tilpasses, for takbjelkene stikker ned i listene. Det ler vi godt av, men mormor som skal flytte inn her, lurer veldig på hvor det skal bli plass til gardinstenger :-)

Dette vinduet, som tilhører det rosa gjesterommet og vender ut mot Bekkegata, har hele to takbjelker som forstyrrer. Da fattighusgubben lå nede for telling her en dag, måtte jeg være håndlanger for faren min. Vi målte, sagde, målte igjen, sagde igjen, regnet og vurderte. På ett eller annet magisk vis gikk det helt greit til slutt. Men etter at vinduet er malt må det nok til en del akryl og kitt.

"Maleren er snekkerens beste venn", sier faren min. Og det har han rett i. For oss amatørsnekkere er det fint å kunne amatørmale litt etterpå. Og fylle sprekker med husfiks, akryl eller sparkel. Resultatet blir så bra. Gleder meg til å vise bilder av ferdigmalte vinduer!

Ha en fin dag!

Marie

Fjoråret is back!

Det er et skikkelig comeback
på gang i hagen utenfor Fattighuset om dagen. De lilla euriklene som
ble plantet sent i høst lyser opp mot den ellers grå jorda. Løvet som
har ligget som en dyne over bedene er raket av, etter tidenes varmeste
påske. Hurra!

I urtebedet, som i likhet med
alle de andre bedene måler cirka 75 x 120 cm, er det kun løpstikka som
kommer opp igjen. Alt annet har tydeligvis vært ettårige. Nuvel, da kan
vi jo variere litt med et par nye urter. Meriam ønsker jeg meg - det er
en virkelig sommerfuglmagnet! Og mer persille, det brukte jeg til alt i
fjor.

I fjor høst klarte jeg ikke å dy meg. Jeg
gikk til innkjøp av lille allum og noen tulipanløker. Herligheten ble
satt ned i kjøkkenhagen og i staudebedene. Langt nede i det grønne,
venter det en lilla kule. Vi gleder oss til den springer ut!

Opp fra det sorte mørket dukker
nå rabarbraen opp. Det lover godt for alle paiene vi skal bake i mai og
juni. Og resten av sommeren også, for den saks skyld. Vi kutter bare
opp rabarbraen og hiver den i frysa :-)

Fuglene har fått sitt i vinter,
men nå spirer frøene som har blitt liggende igjen. Akkurat disse skal
bli solsikker. Vi luker en del, men eksperimenterer nå med en liten
solsikkeblomstereng!

Vi krysser fingrene for blomsterenga.
For mens vi maler og snekrer sent og tidlig,
er hagen er rom for rekreasjon og kreativ tenking.

Ha en fin uke!
Marie

Aksjon "Hjelp påskeharens unger!!"

Da det var jul, lurte vi fælt på om vi skulle pakke inn alle smokkene til Lillemor i en julegave og sende med nissen hjem. Til de små nissebarna som ventet hjemme med nissemor. Vi feiget ut - både mor og far her i huset. Det ble for brutalt oppunder jula, og dessuten tror jeg smokken har en egen magi. Det blir fortsatt fort stille hvis smokken trylles fram, når treåringen tar til tårene.


Dermed bestemte vi oss for at de stakkars barna til påskeharen kunne være en god løsning. De trenger smokker, og mange. Med de store tennene blir det jo fort hull i smokken, så de små nøstene er nok storforbrukere av deilige gummismokker. Langfredag pakket vi dermed inn dagsmokkene (nattsmokkene må nok sendes til Sabeltann i sommerferien) i et bittelite påskeegg. Og dro på jakt etter et godt gjemmested.

Smokkenes eier ledet an. Og suste rett inn i tantes hage over veien.

Mens mor prøvde å finne vakre steder for det lille egget, var Lillemor mer opptatt av at egget måtte synes godt. For påskeharen skulle jo legge igjen et egg fullt av godterier som takk for smokkene. Og vi kunne ikke risikere at harepus ikke fant smokkeegget!

Kanskje her i blomstertuen under fjellet? Nei.

Men her, oppunder fjellhylla, øverst i hagen - slik at vi kan se det fra stuevinduet og følge med på haren - var helt perfekt! Egget ble forsiktig lagt på plass, før skråningen ble arena for klatring og gjøgling. Rene balansekunstneren :-)



Og helt til slutt plasserte vi den stakkars værbitte hagegnomen ved siden av. Jeg mente det kunne være fint for påskeharen at nissen lyste opp med lykta si i natta. Men til det fikk jeg bare et syrlig svar: "Mamma, det er jo ikke en skikkelig lykt, da. Det er bare på lat!".
At lykta er like ekte sompåskeharen selv, skal jeg holde tett om. I noen år til ...

Ha en fin påske, alle sammen :-)

Marie

Sommerdrømmer

Hagen er i dvale, men mellom hvert strøk med linblå og havregrå maling vi stryker på veggene i første etasje, planlegger vi sommeren 2011. Mer om det siden, men i dag vil jeg bare vise fram noen bilder fra fjorårshagen. Jeg tror det er godt for sjela å se forbi snøen litt :-)

Lillemor gartner setter ned løk. Ser vi resultatet snart?

Våren blinker i det fjerne. Her er fjorårets første bukett.

Sommerregn på marikåpebladene. Morgenstund!

Mer hagearbeid på minstemor. Trillebåra står i boden og venter på en ny sesong. I mens får vi fortsette skiopplæringen og mate fuglene i kulda :-)

Fin dag til alle!

Marie

Har du trimmet bærbuskene?!? Hæ?

Jeg er ikke et sekund i tvil om at det er uendelig med gode og nyttige tips i norske interiør- og hagemagasiner. Lekre glansede bilder, lange artikler om dette og hint - og små notiser med lure ting du bør huske å gjøre. Men innimellom blir de velmente rådene mer komisk enn korrekte. I januarnummeret av Isabellas presenteres (som alltid) en oversikt over hva du bør gjøre i hagen akkurat nå. Og akkurat nå bør du visst beskjære bærbuskene dine.

For min del blir nok det vanskeligste med dette rådet å faktisk finne bærbuskene. De ligger under et isolerende lag snø, og ser ikke ut til å ha noen umiddelbar plan om å dukke opp med det første. Det eneste hagearbeidet vi bedriver for tiden, er måking av sti fra Kirkegata til uthuset. Men det er klart - skulle halvannen varmegrad smelte snøen i et voldsomt tempo, står jeg klar til å bruke saksa - snipp, snipp!!

Jeg mistenker at redaksjonen i Isabellas har oversatt hagekalenderen fra moderbladet i Danmark. Det er stor forskjell på klimasoner i Norge og Danmark. For ikke å snakke om Storbritannia. Boka som anbefales (dersom du lurer på hvordan og når du skal beskjære bærbuskene dine), er RHS pruning and training. Engelske hageblader og hagebøker er proppfulle av inspirasjon, og hvordan du beskjærer buskene kan du nok lese deg til. Men akkurat NÅR du skal gjøre det, er det umulig å lese deg til i en bok om engelske hager.

Eller kanskje jeg skulle finne fram spaden og grave fram solbær, rips og stikkelsbær? For sikkerhets skyld? Jeg kan jo småklippe litt før neste snøfall? Har du beskåret buskene dine, da?

Ha en fiiin uke!

Marie

Illustrert virkelighet ...

God morgen! I dag publiserer jeg bloggspalten min fra Gamle hus og hagers novembernummer. Et nytt nummer med nye tanker om hverdagsliv i Fattighuset er på vei ut i butikkene i disse dager:

Utenfor stuevinduet i Kirkegaten 7 sover hagen. Plenen er fortsatt grønn og fin, men litt stiv i luggen av den første nattefrosten. Et par stauder lyser opp. I solveggen hviler tunge blomsterklaser på slanke grener. Syrinhortensiaen kom sent, men for en blomstring hun har gitt oss i år.

Høsten har kommet og nesten gått. Nå står vinteren for døra. Den aller første hagesesongen i Fattighuset ligger bak oss. Det er fem år siden jeg første gang tegnet hagen: Hønsehus, kjøkkenhage i barokk stil, gatestein, metervis med buksbom, klatreplanter, skjærsmin og syrin, en liten støttemur og selvsagt det hvite stakittgjerdet. En tur til fantastiske Alnwick Garden i England for to år siden la ingen demper på ambisjonene. ”Sånn skal vi ha det”, sa jeg. Og pekte på espaljerte epletrær i fem meters høyde. ” Sånn skal vi ha det”, gjentok jeg, og veivet pekefingeren entusiastisk mot en tunnel av eføy og smijern. ”Selvsagt, kjære”, sa Fattighusgubben støttende. Og himlet med øynene før han raskt gikk videre. Det er nesten så han unngikk å høre nok et ” Sånn skal vi ha det” (altså plenen full av påskeliljer – ”de sprer seg raskt , og det er ikke noe jobb med dem. Kjempebillig!”).

Det sier seg selv at fem års planlegging av en hage på knapt hundre kvadratmeter kan bli litt vel mye styr og mas for den som befinner seg i umiddelbar nærhet. Men kan engelskmennene, kan jeg. Fattighushagen er på størrelse med et frimerke, eller nettopp en engelsk bakhage. Og i år har den lille jordflekken gått fra å være et gjørmehøl pyntet med ølkorker, plastposebiter, glasskår og stein i alle størrelser - til velpleid, frodig og grønn oase med lekker rødmalt levegg. I tillegg til tre bærbusker og fire fargerike hortensiabusker, har kjøkkenhagen dominert hagen. Og sørget for mat på bordet hele sommeren. Skikkelig «Country Living» midt i byen.

Alnwick Garden

18 pallekarmer ble til ni værbitte og grå avdelinger i kjøkkenhagen. Der mislyktes vi skikkelig med reddiker og kålrot, men lyktes med tomater, rødbeter, gul løk, rødløk, bønner, sukkererter, blomkarse og fire, fem urteplanter. Tenk at ett ørlite squash-frø som fulgte med et engelsk hageblad kunne gi oss hele 20 squashfrukter! Agurkene kom aldri ut i hagen, stakkar. De ble storprodusenter i vinduskarmen på biblioteket vårt, noe som anbefales hvis du er litt utålmodig på vårparten.

I helgen brygget jeg en kanne te, og drakk kopp etter kopp mens jeg bladde i hagedagboka mi. Kjøkkenhagen er en suksess. Ingen tvil om det. Plenen som ble rullet ut en julidag, like så. Stakittgjerdet må vente til neste sommer, sammen med den steinlagte kaffeplassen bak den rødmalte leveggen. Hønsehuset, derimot, er ute for godt. Hvordan i alle dager skulle vi fått plass til det? Det er helt klart at den som har tegnet plantegningen (altså meg) ikke har hatt helt kontroll på målestokken. Mest sannsynlig ville det blitt plass til ca én høne i hagen vår. Høner i 1:1 ser ut til å være hakket større enn det som er tegnet inn på hageskissen min. Merkelige greier, det der. Slik er altså livet i et gammelt hus, som dessverre aldri hadde en gammel hage. Drømmen om krokete og bugnende epletrær, gamle roser og velduftende stauder kan vi glemme. Den eneste hageplanten vi fant, var en brokbladet hosta. Dessverre måtte den dø en dag i 2007 da en gravemaskin inntok tomta, men i 2011 skal den gjenoppstå. Sammen med poteter, purre, jordbær og kanskje et epletre eller to.


Om det er plass? Klart det er! I hvert fall på tegningen.


Hilsen Marie i Fattighuset

Ny spaltist :-)

Hoho, i går dumpet jubileumsnummeret av Gamle hus og hager ned i postkassa. Og tenke seg til - to hele artikler fra Holmestrand. Både sommerbesøket her i Fattighuset og en fantastisk artikkel fra Kulturhaven hos Kjetil Strandabø og Jan Schüssler. De har samlet ti rivningstruede hus og laget et tun uten uten like. Gutta har gjort en superjobb, og selv om det var mye bråk her lokalt da de begynte for ti år siden, er det bare lekkert der oppe nå. Vakre bilder og en morsom historie!

Selv var jeg spent på et par av de nye skribentene hos Gamle hus og hager. Tramtramtramta!: Marie i Fattighuset og Anne på Moseplassen. Jeg skal skrive om å restaurere og bo i et gammelt hus (med en splitter ny hage), mens Anne skal holde oss oppdatert på livet i hagen sin. Hennes første artikkel handler om julepynt av mose (hva ellers, hehe), og var kjempebra. Skikkelig inspirerende. Min handler om alle planene jeg har hatt for hagen og hvor vanskelig det å gjennomføre det :-)

Fra nyttår bytter bladet navn til "Hus med sjel", men kommer til se helt likt ut og inneholde akkurat det samme. Gode eksperter, fine bilder, morsomme hus, glimrende historier og masse godt lesestoff om kulturvern.

Jeg tror bladet er i butikkene lørdag eller mandag. Moro :-)

Marie

Her finner du artikkelen om da redaksjonen i Gamle hus og hager var på besøk.

Vakkert og inspirerende!

I morges startet jeg dagen med å krølle meg sammen i sofaen med et saueskinn og en god bok i fanget. Den ekstra tiden på døgnet når alle andre sover og det fortsatt er mørkt ute er en ren bonus. Stearinlys på bordet og gloheit te i kanna. Da er det bare å synke inn i en annen verden. Akkurat nå leser jeg "Potensgiverne" av Karin Brunk Holmquist. Boka handler om to søstre på over 70 år, som aldri egentlig rakk å flytte hjemmefra. Nå sover de sammen i slagbenken, slik de alltid har gjort. Arven etter mor og far beholdes i den gamle svenske stugan. Bildene som lages i hodet mitt av de to gamle kvinnenes hverdag er helt fantastiske! Her er det "gamle hus og hager" for alle pengene. Jeg ser klart for meg hvordan de koker kaffen sin på komfyren, hvordan de drikker den av gammelt svensk porselen og hvordan de rusler rundt på det gamle kjøkkenet mens de rydder bort. Livet til de to søstrene endrer seg radikalt og blir langt mer fargerikt når ungkaren Alvar flytter inn i nabohuset, men det er en annen historie. Jeg kom bare på alle de andre bøkene, bildene og filmene som byr på vakre, gamle interiører.

Bøkene om Petter og Lotte av Elsa Beskow lå alltid under sofaen til farmor da jeg kom dit på besøk som liten. Jeg elsket de fine tegningene, og kjente på smaken av kakene Tante Brun bød Lotte på når hun stakk innom det flotte kjøkkenet. Filleryene skulle lune og spare gulvet, og lå nok der det ble mest slitasje. Vi har prøvd ryer vi også, men de blir ryddet vekk hver gang Fattighusgubben skal støvsuge :-) (Flink gubbe som støvsuger!!).

Bøkene og filmene/tv-serien om Lotta fra Bråkmakergata viser også de klassiske svenske hverdagsinteriørene. Enkle, lyse barnerom, flere ryer, ryddige kjøkken (mor var selvsagt hjemme) og lune stuer. Også i nabohuset, hos Fru Berg, er det fullt av gamle saker og vakre møbler.

Ekstremutgaven av lekre svenske interiør finner vi selvsagt utenfor litteraturen - i billedkunsten. Carl Larssons bilder av perlargoniafylte glassverandaer, flotte fester i hagen og vakre kjoler. Jeg får jo umiddelbart lyst til å bli invitert inn på en stor kopp kaffe og en brødskive med gult smør.

Selvsagt kommer vi ikke utenom storfilmen Fanny og Alexander. Her er det også så overdådige interiører at det nok er vanskelig å finne noe som ligner i nordisk filmproduksjon. Her er jo også historien overdådig, om enn både trist og tragisk. Men vakkert har de det, familien Ekdahl. I hvert fall en stund.

Vel er det vakkert i Sverige, men jeg kommer aldri til å komme over min intense anglofili. Da jeg var ti år bestemte jeg meg for at jeg skulle bo i Skottland når jeg ble stor. Og det gjorde jeg et år da jeg var fylt 19. Britene har et merkelig forhold til interiør. Det er langt mellom perlene, der de sitter bak nettinggardinene sine med vegg-til-vegg-tepper og grusomme sofaer plassert på rekke langs veggen. I den andre enden av skalaen er det jo et fantastisk sted når det gjelder historie, interiør og møbler. Små hvitkalkede cottages, høyreiste slott og bygårder med "front room" som flommer av lys i enden av en liten front garden. BBC-serien Pride and Prejudice (ja, den med Mr. Darcy!), byr på vakre rom, flotte fasader, striglede hager og langstrakte parker. Hvis du ikke har denne, må du ønske deg dvd-pakka til jul. Maaaange timer med sukker for øyet :-) Leser du boka, kan du selv lage bildene. Og det er ikke noe dårlig erstatning. (Skal du fråtse mer på film, er det jo bare å hoppe rett på alt av Agatha Christie som er filmatisert. Enten det er Art Deco, jugentstil eller landsbyidyll hos Miss Marple.)

Uansett; dagens tips må vel bli boka det begynte med. Den er lettlest og søt, og enda aner jeg ikke hvordan den slutter. Men jeg humrer og koser meg med fortellingen om Tilda og Elida.

Flere film- eller bokanbefalinger med tema gamle hus?

Ha en fin helg!

Marie

Oida, for noen valg!

Herlighet så mange avgjørelser som skal tas når du har et gammelt hus. På vei tilbake til fordums prakt, dukker det stadig opp nye spørsmål her i Fattighuset. For eksempel lurer vi veldig på om vi skal legge gatestein utenfor inngangspartiet, eller om det finnes andre og lurere løsninger. Et annet spørsmål, er hva slags gjerde vi skal ha. Jeg fniser litt av meg selv og drømmer om et rødmalt stakittgjerde med fløteskvetter på. Akkurat som Emil i Katthult har. Det er en supersjarmerende svensk variant, men ville kanskje fremstå som litt vel landlig hos oss som bor midt i byen?


Naboen vår på begge sider av huset har et slikt hvitmalt stakitt. Det er nok det det går mot hos oss også. Det er tradisjonelt mye brukt i byen, og dessuten tror jeg våre store mørkerøde vegger kunne ha godt av å bli lyst opp litt. På min tidligere hysterisk omtalte kapp- og gjærsag kan vi raskt kappe til stakittpinner uten at det kommer til å koste en formue. Men det er klart; langt raskere ville det være å kjøpe ferdigmalt. (Det kommer aldri til å skje, kjenner jeg fattighusgubben rett ...)

I dag slutter hagen rett i asfaltkanten. Vi har lagt ut noen planker for at folk ikke skal parkere i hagen (Ja, noen gjør det!?!), men særlig vakkert er det ikke. Årets budsjett har ikke rom for gjerde. Nå er det vel frost i bakken hvert øyeblikk, så dermed er gjerdeprosjektet uansett utsatt til sommeren. I mens kan vi drømme, tegne og planlegge. Det kan jeg like!


Rett over gata er det en helt annen gjerdeløsning. Her er det et høyt, malt plankegjerde med raftepanel som på husene. Dette minner om noe vi ønsker å ha på utenfor inngangspartiet vårt.

Inngangsdørene våre er på baksiden av huset. På dette bildet som Aftenposten tok da de lagde reportasje her, ser dere at vi har en liten uteplass utenfor. Nå har vi fått trapp på plass, og det er her den berømte steinleggingen kanskje må til. Men vi lurer også på om vi skal få satt opp et høyt plankegjerde med port i. Da får vi litt privatliv her som morgensolen er. Kaffe og avis i solveggen under vinduet er allerede prøvd. Det funger kjempefint, men man må være litt pratesjuk, siden det er mange som går forbi :-)

I Elsa Beskows verden lager de vakre plankegjerder. Jeg ser for meg noe som det til høyre i denne tegningen. Hvis jeg får plantet en syrin på innsiden, blir det helt perfekt når den etter noen år lener seg ut over gjerdet!

Et annet alternativ, er å sette opp et nettinggjerde og la villvinen klatre vilt og uhemmet på det. Slik er det hos min søster over gata, og det er vakkert! Om høsten er det flammerødt, om vinteren et intrikat vevet mønster av bare greiner. Og om sommeren er det en grønn og frodig vegg ut mot gata. Hvor høyt eller lavt gjerdet blir, kan man jo bare velge selv. Dette er et godt alternativ til hekk, fordi det tåler brøytingen om vinteren bedre.


Jeg holder nok fortsatt en knapp på det hvite stakittgjerdet med en liten port i. Port, ja. Hmmm... Det er jo et annet spørsmål. Men det får bli en annen dag :-) Jeg skal smugkikke litt mer hos naboene, jeg.


Ha en fin dag, enten du murer deg inne eller er gjerdet ute, haha!


Marie