Summer snow eller bare snø

En av hagens nye planter i år er klematisen "Summer snow". Den har nydelige små hvite blomster og perleaktige blomsterknopper. I sommer kjøpte vi to av denne og plantet dem på hver sin side av portalen inn til bakgården. Der har den blomstret sammen med klatrerosen New Dawn. Vakkert! Jeg styrte klematisen rundt fuglebrettet, slik  at småfuglene skulle få et nytt sted å sitte mens de venter på tur.

I løpet av sommeren har vi også laget et nytt rosebed langs husveggen. Som takk for et foredrag jeg holdt på hagesenteret på Gjennestad i mars, fikk jeg et gavekort som ble byttet i åtte flotte rosebusker. Jeg valgte "Morden blush" og "Jacqueline du pre", fire av hver. I tillegg ble det plass til fire "Snow white", og det har virkelig blomstret vakkert i sommer. Selv om frosten nå har kommet, er det fortsatt roser i hagen.

I høst kjøpte jeg denne vakre høstanemonen. Den har blomstret helt vilt fram til for to dager siden, da det rett og slett ble for kaldt. Nå gleder jeg meg til den skal komme tilbake neste sensommer. I dag må jeg se om jeg rekker å rydde litt i hagen. Det har stått på programmet en stund, men Mats (7 mnd) er ikke særlig tålmodig når det kommer til hagearbeid. Jeg må også innrømme at løkplantene ennå ikke har kommet i jorda, så jeg håper det blir litt mildere i dagene som kommer, slik at jeg kan lure dem ned.

I dag ligger det et lite melisdryss av snø utenfor vinduet. Vi har vært oppe i otta, siden unger ikke forholder seg til klokkestilling. Jeg koser meg med bilder av blomstene som akkurat har sluttet å blomstre, og med småfuglene vi har begynt å mate utenfor vinduene våre.

Ha en fin dag!

Marie

Pai, hage og gode venner

Ennå har vi den første frostnatta foran oss. Det passer bra. For selv om alt regnet har gjort det vanskelig å klippe gresset i noen uker nå, ser det faktisk fortsatt ganske hyggelig ut i hagen vår. Oktoberblomstene står i full blomst og hentes stadig inn til nye buketter. Det gjør også mine hvite, svevende meterhøye cosmos. I sørveggen har syrinhortensiaen rødmet, og de hvite blomsterklasene er tunge og lyserød i den lave høstsola.


I kveld skal jeg ha fire flotte damer på besøk. Friske blomster skal hentes fra hagen og settes i nyvaskede vaser. Damene fortjener kun det beste. Dermed høstes det fra årets grønnkålavling. De irrgrønne bladene kokes i 20 minutter, tørkes så vidt og brukes i en nydelig pai. Grønnkål og håndplukkede kantareller skal få godgjøre seg med salt bacon, meierismør og brune egg fra lokale høns. Jeg må passe på at det blir nok av det smøret. Det er jo fryktelig slankende, vet dere. Og oppskriften finner dere her.

Det er rart hvor lave skuldre jeg kan få av den lille hagen min. Det går fint an å rusle rundt der en hel dag. Avblomstrede blomsterhoder bør klippes av for å fremme fortsatt blomstring. Andre planter skal rives opp og bæres langt av gårde. De har nemlig sneglene (ikke mordersneglene heldigvis) tatt for seg av. Bladene er hullete og blomsterknoppene sier takk for seg før de rekker å tenke på å folde seg ut med kronbladene mot solen. Vekk med dem! De skal erstattes av blomsterløk. For nå begynner planleggingen av neste vårs blomsterflor. I år hadde jeg 18 vakre og store lillafargede allium. Lubne fargeballer på slanke mørkegrønne stilker svevde over blomsterbedene. Til neste år blir det flere. Og jeg flytter dem nærmere husveggen, slik at ikke regnet tar dem, som i år.


Mens jeg rusler rundt i hagen og koker i hop planene for neste sommer, spiser jeg de siste tomatene . Et par gule squash er modne, det er også de siste rødbetene. Lykken over å ha fått til noe så inni hampen kortreist som kan spises, er stor. Å ha grønnsaker og blomster hulter-til-bulter er jeg også fornøyd med. Noen ganger går jeg tur forbi hagen for å se hvor fint det har blitt. «Oioioioi», sier jeg til meg selv. «Her var det jammen vakkert.» Og så humrer jeg godt av min egen naive selvopptatthet. For den barnlige gleden over alt som vokser og gror er jeg jammen glad jeg har.

Blir det opphold noen dager til, skal jeg klippe plenen også. Det er fryktelig kjedelig, men det tar seg jo veldig godt ut, da.

Hei og hopp fra Marie :-)

Potetspørsmål og hageprat

Hver eneste dag må jeg ut i hagen. Hagen har blitt hvilested nummer én. Grønt gress og stadig nye vekster som skyter fart. Forrige dagen åpnet vi vinduene til leiligheten, og lot blomster fra grøftekanten lyse opp for oss. Nydelig med markblomster!

Det er så morsomt at de lekre løkplantene Allium har skutt i været. De er store, kulerunde og blålilla, og er virkelig et blikkfang i hagen. Humlene kappes om å få plass på de frodige blomsterhodene.

I pallekassene våre spretter det fram grønt bladverk. Akkurat her er det åtte settepoteter som har skutt fart. De er hyppet en gang. Men må vi ha på enda mer jord, mon tro? Er det noen der ute som vet litt om potetdyrking?

Det spirer og gror om dagen. Virkelig! Og det er utrolig deilig å kunne trekke ut i hagen når malingslukten tar over inne. Flere rapporter kommer :-)

Ha en finfin dag!

Marie

Magi!!

I helgen var det ryddedag i hagen. Det er liksom sommeren som ryddes ut, og de fem kassene i kjøkkenhagen ble luket, ribbet, raket og dullet med i høstsola. Tre rødløk kom fram fra det svarte mulmet, og følte seg sikkert fullstendig oversett. Alle de andre ble jo høstet av en overivrig hageeier tidligere i sommer. På bilder ser du urtebedet - noe overgrodd etter at blomkarsen tok fullstendig overhånd.

Etter litt luking står gressløk, persille og timian igjen i en høyde på 1 cm. Også løpstikka ble kappet lavt, men kommer vel tilbake neste sommer. Hva som skjer med gressløk, persille og timian, kan bare gudene vite :-) De runde buksbom-ene i pallehjørnene er skikkelig kule, og kommer til å skape litt liv i hagen til vinteren.

Jeg har lest i en bråte hageblader og -bøker at jorda skal sås eller dekkes over på høsten. Dermed turet vi over i søsterhagen over veien med rive og rake - og to trillebårer.

Til min store forskrekkelse, så jeg at perleblomstene har begynt å skyte etter at jeg la ned løk. Hva kan gjøres med det, tenkte jeg. Og satte i gang tidenes "rak-hos-naboen-aksjon". Selv har vi ikke et eneste blad i hagen, men naboen har. Vi raket hele hagen for bladet. De skjøre skuddene får nå hvile under en høstfarget dyne av blader.

Selve rakingen gikk som en drøm, det var flyttingen av løv fra hage til kjøkkenhage som var problemet. En to-åring jeg kjenner nekter nå nemlig å trille gult løv i sin røde trillebår.

Neitakk, jeg tjengej ikke blader, jeg. Sa Maren. Hun tømte trillebåra og sovnet av all jobbingen.

Da dagen var omme, hadde hele kjøkkenhagen fått et isolerende lag med gule og røde blader Deilig!

Ha en fin uke!

MARIE

Det er ennå ikke for sent!

I dag har jeg løpt rundt med en syk og grinete unge i vogn, med en stor saks under armen og en pose til blomster i handa. Det er ennå mulig å trylle fram de lekreste buketter for å lyse opp mørke kvelder. Råvarene finner du i naboens hage og i veikanten. Eventuelt kan du gå rett i butikken og kjøpe en. Men det er selvsagt ikke like moro :-)

En hortensia-, oktoberblomst- og villvinbukett ble tryllet fram til oldemor som har brukket to ribbein i løpet av et kvarter. Utrolig morsomt og voksent (på grensa til kjerring-aktig) å faktisk ha kjøpt en oasis å stikke blomsterstilker i. Men det var jo fire ganger så enkelt å få det vellykket. Og hvem vil vel ikke være vellykket?

Jeg! (hehe)

Ha en fin dag, alle sammen :-)

Marie