Her bor politiet ...

Da jeg var liten hadde faren min skrudd opp et gammelt skilt ved siden av ytterdøren vår. "K. Olaussen. Politibetjent", sto det å lese på messingskiltet. En dag var det noe tull med telefonlinjene i området. En mann fra Televerket kom innom og lovte oss at jobben raskt skulle være ferdig. "Det er jo viktig for politiet å ha telefon", sa mannen. "Jo takk", sa faren min - som aldri ble fristet av en karriere i uniform. Og humret litt beskjemmet. For det var lenge siden hans bestefar K. Olaussen var i tjeneste.

"K. Olaussen. Politibetjent."

I dag har skiltet kommet tilbake hit til Fattighuset. Vi aner ikke hvor det kan ha hengt, men enten har det vært på kontoret på politikammeret, eller på døren inn til leiligheten i bestyrerboligen her i huset. Flott er det uansett. Nå må vi bare finne en passende plass til den den lille skatten.

Det lille badeskiltet som dukket opp i en eske må nok også opp i løpet av jula. Tenk så vakkert og enkelt det er.


Noe oppussing er det dårlig med tid til nå rett før jul. Men vi får ha lave skuldre og puste med magen. Biblioteket skal innredes og pyntes før julaften. Det borger for en aldri så liten før og etter-artikkel. Kjenner jeg meg selv rett, er nok ikke dette på plass før sent, sent lille julaften - eventuelt grytidlig julaftens morgen.

Historisk bling og menn i uniform

Kristian Olaussen i politiuniform - og knappene hans

I en eske i en skuff i en kommode har vi helt siden jeg var liten hatt to små håndfuller gullknapper. Strengt tatt er de nok i messing, men da jeg var liten var knappene like sikkert av gull som enhver penge Pippi Langstrømpe måtte ha i kofferten sin. Knappene er sprettet av min oldefars politiuniform. Den norske løve er preget inn i knappene - som ser ut til å være laget i Sverige.

Den norske løve preger knappene. Litt av en "gullskatt"

I dag er det slektsforskningens dag. Jeg er absolutt ingen slektsforsker, men er helt sikkert på at jeg kunne blitt en. Hvis jeg ikke hadde hatt programmet pip fullt av alle andre nyttige ting jeg driver med. I år er temaet "Familieminner", og det er arrangementer over hele landet. Derfor våknet jeg full av inspirasjon, trakk fram knappene, bildet av oldefar Kristian og en historiebok. Jeg vet ikke hvor lenge han jobbet som politi, men at det var en spennende jobb rundt forrige århundreskifte er ganske sikkert. (Merkelig nok er fattighusgubbens familie også helt full av politifolk. Politifolk og steinhoggere. Hm..)

Jeg har funnet et lite avsnitt i lokalhistorieboka "Holmestrandiania", der knappene HELT sikkert har vært i sving. Må smile hver gang jeg leser det. Gunnar Graarud som har skrevet det ser ut til å la latt seg rive med i oppstyret.

"Lørdag den 19. juni 1909 stod en bonde fra Fon paa torvet med noget daarlig, uappetitlig kjøt av en ko, som han ikke fik avsætning paa. En del av kjøttet solgtes til "delikatesse"-forretningen paa hjørnet av Magnusgaten og maltes her op til kjøtfarce. En del folk i byen kjøpte herav, og alting var stille. Om aftenen samme dag kom telegram fra medicinalkontorets laboratorium, at der var kontsatert miltbrand i kjøttet. Byfogden var i selskap den aftenen, men søndag morgen stod der allerede opslaat og utdelt:

"Advarsel. Publikum advares om, at en bonde (....) igaar lørdag på torvet har solgt kjød av en ko, som efter hvad der er konstateret er død av miltbrand. Her i byen solgt kjøt, der kan tænkes at hitrøre fra denne ko, maa uaoholdelig bringes til vagmesteren på raadhuset. Holmestrands politikammer, 20. juni 1909. Meyer"

Synderen

"Det blev ståhei! De som hadde spist av kjøtdeigen, begynte at kaste op! Dyrlægen og politi Olaussen maatte rundt forat desinficere. En hest, som var gjort færdig til poeration, fik atter lov til at spise og den har nok ønsket, at det maatte dra rigtig længe ut , før mennenskene blev færdig med sin desinfektion og opbrænding av kjøtmat. Og saa kom der krav paa bykassen for erstatning av opbrænte saker, og den maatte ut med kr. 91.05. Det var jo en forholdsvis billig kjøtkontrol post festum!

Her fikk nok oldefars gullknapper fart på seg, ja :-)
Er det ikke svineinfluensa, er det miltbrann. Noe skal det jo være å uroe seg for.

Det hadde vært moro om noen flere i bloggland har et familieminne å blogge om. Legg gjerne igjen en kommentar med lenke! Her kan du lese litt mer om Fattighuset som familieminne. Artikkel er trykket i "Slekt og data", som gis ut av DIS (Databehandling i slektsforskning), men er selvsagt også publisert her på bloggen.

Ha en super helg igjen!

Hilsen Marie