Før og etter finstua

En vaskeekte ettroms, altså en leilighet som består av kjøkken, stue og soverom i ett og samme samme rom, har fått nytt liv. I dette rommet hadde én mann hele sitt liv helt fram til 2004. Som alle de andre her i Kirkegaten 7, delte han bad med de seks andre leilighetene, og måtte gå ned i første etasje for å finne dusjen. I følge min far, som kjente mannen godt, var det faktisk et koselig hjem i denne 21 kvadratmeter store hybelen.

Da vi tok over huset, var både tak, vegger og gulv i dette rommet kledd med plater. Veggene var tapetsert med tykk tapet, mens gulvene hadde et belegg som imiterte treverk. Da vi fjernet takplatene var det klart at taket var i god stand. Alt av listverk var borte, siden platene sitter bedre hvis de festes til rette flater. Gulvet var så skadet at vi har fjernet det og lagt et nytt gulv med like brede og dype gulvbord.

I dette rommet har vi også lagt ny panel utenpå den gamle. Det var nemlig stygge merker etter øksehogg i veggene bak platene. Livet her i huset har vært ekstremt vanskelig til tider, som jeg har nevnt før. Mange av låskassene på dørene er også fjernet eller forsøkt hogget ut. Tegn etter innbrudd var voldsomme, og mange endte med å sette hengelås på dørene sine. De er heldigvis borte nå, men reparasjon av dørene har tatt lang tid for oss :-) Som alle andre steder der vi har erstattet eller byttet panel (noen rom gjelder dette bare fire eller fem panelbord), måtte vi få tak i panel med helt samme profil og bredde som den originale. Det har vi fått gjort på Bekkeseth-saga her i Holmestrand.

Kjøkkentilværelsen i dette gamle rommet er borte. Etter to og et halvt år har vi endelig funnet roen også i dette rommet, og det ser ut til å være ferdigmøblert nå. Det tar tid å finne funksjoner til alle rom når det er så mange. Det er et luksusproblem, og hadde fredningen tillatt det, hadde kanskje vår leilighet på 200 kvadratmeter vært delt i to boenheter. Men slik ble det ikke, og vi trives godt med all plassen vår.

Ha en fin helg, alle sammen :-)

Marie

Bloggferien over - nytt barnerom

Hei, hei, alle sammen :-) Da er en snart fire uker lang bloggferie over. Vi har vært uten tv og internett i noen uker, og da passet det med litt "absolutt tystnad" her i bloggland. Den internettfrie tilværelsen har vært nydelig. Vi har lest masse bøker og fått ommøblert et par rom. Rommet som har vært vårt soverom i to år, har nå fått nytt liv som barnerom for vår lille treåring. Det gamle grusomme rommet har dermed endelig funnet sin form.

Rommet, som sammen med naborommet var en hel leilighet for den som bodde i huset før oss, hadde liksomtregulv i plast på gulvet, plater i taket og de lekreste veggplater i presset papp. Det er lenge siden det var historie, men vil du se flere før-bilder kan du lese det gamle blogginnlegget her.

Nå har lillemor flyttet fra sitt 12 kvadratmeter store barnerom, til dette som er hele 21 kvadratmeter. Vi voksne har endelig fått et soverom det går an å møblere. For dette store rommet hadde få hele vegger til dobbeltsenger. To døråpninger, to vinduer og en enorm pipemur tok liksom luven av alle lure ideer. Men nå har vi altså fikset på det, og det kan dere få se en annen dag.

Lenge var Marens største ønske å få en ny "bigitar", altså en gitar, eller i dette tilfellet en ukulele. Den spiller hun på i ny og ne, og når den ikke er i bruk, gjør den seg godt på knaggrekka fra House Doctor.

Rommet er stort, og for å sikre en hyggelig sovekrok, har vi brukt en bokhylle fra Ikea (Ekspedit) for å dele av rommet. Senga og en liten kommode fikk plass bak der. Snart skal vi lukke ikke døråpningen mellom barnerommet og voksensoverommet, og da blir denne kroken enda mer skjermet.

OK. Da er første innlegg etter ferien på plass. Takk for alle hyggelige kommentarer vi har fått på markedsinnlegget vårt, og beklager at det ble så stille herfra.

Ha en super dag!

Masse hilsner fra Marie

Før og etter: Lekre saker :-)

Lenge har vi brukt biblioteket vårt som et avlastingsrom. Rommet har to dører, og har vært enkelt å stenge av (og enkelt å snike seg inn i for å hente noe som ligger i roterommet). Nå er et gammelt og rålekkert møblement endelig kommet på plass. En hvit duk skjuler skadene i bjørkefineren på bordet. Stolene er litt vaklevordne. Sofaen burde vært trukket om. Men det ser vi bort fra, og nyter synet av de spinkle og flotte møblene våre. Historien bak damesalongen kan leses i et tidligere innlegg.

Her bør vi sikkert sitte med et par ørsmå glass portvin og noen kakestykker på et stettfat. Og det skal vi nok få til i løpet av høsten. I dag pyntet vi med kastanjer, kongler og levende lys, og skapte med det INSTANT høstfølelse - på grensen til skikkelig "julete". Vi trodde faktisk biblioteket var ferdig en gang tidligere også, og jublet høylytt over det da.

Siden dette liksom er finstua, har jeg vært ute og plukket villvinblader med bær, et par hortensiablomster og noen sedumkvister. En oasis og en kakeboks var også involvert for å få til en høstoppsats på den gamle, hvite duken. Bokhyllene på biblioteket er gamle, lakkede furuhyller som har fått nytt liv med noen timer pussing, sparkling og maling. Vi er superfornøyde med resultatet, og hyllene sluker nesten alt vi har av bøker. I det siste har også stereoanlegget fått plass i hylla, som dere ser, og gooood lyd kommer godt med både til husvask og avslapping.

Jeg kan ikke la være å vise dere hvordan dette rommet så ut da vi kjøpte huset i 2005. Da var dette rommet en hel leilighet for en person. Soverom, kjøkken og stue (felles bad nede i første etasje). Flere før-bilder finnes i et eldre blogginnlegg. Ta gjerne en titt.

Fredag morgen klokka 08:10 kan dere se enda flere bilder fra Fattighuset. Da stiller vi i God morgen Norge på TV2. Da skravles det med vinneren av konkurransen Norges vakreste hjem, og med publikumsvinneren (oss). Ses da, kanskje?

Ha en fin dag!

Marie

Nytt liv for barnemøbler

For et par år siden reddet svigermor disse barnemøblene fra den sikre død i knusebilen. En Oslo-familie hadde lekt Ikea-møblene i senk, og var på vei til grovinnsamlingen i blokka for å kaste to stoler og et bord. Barna i familien hadde nok hatt masse glede av møblene, for de var både tegnet ned og nær klistret ihjel med klistemerker av sorten Tingeling/Barbie. Nå var barna for store, og møblene skulle ut.

Med tanke på at vi er mer enn gjennomsnittlig glade i å skrape og male, tenkte svigermor nok at vi kunne få bruk for dette. Og etter et par år i kjeller (via flyttelasset) og loft, kom de sist uke ned for en bli-ny-dag. Lillemors beste venninne har nemlig fått dukkestue i hagen, og trengte noe å sitte på for å kunne invitere til kaffeselskap.

Det tok en liten evighet å få av alle klistremerkene. Skrape og kniv måtte til, før limet måtte fjernes. Til slutt fikk møblene en liten runde med sandpapir, før tre lag lys, lys lilla maling ble strøket tynt utover. Så lys var lillafargen, at det er vanskelig for det blotte øyet å se at det ikke er hvitt ...

Malingen ble gitt av dukkestueeierens mor, som allerede hadde malt en hylle i samme fargen. Dermed ble malejobben med vannbasert maling et unntak fra husreglen om oljemaling eller linoljemaling. Siden de små Oslo-barna også hadde tegnet med grønn sprittusj,ble det seks ekstra malingsstrøk på bordplata. Vannmalingen klarte ikke å stoppe tusjen fra å trenge gjennom. Merkelige greier, men jeg turde ikke blande inn et oljemalingsstrøk. Det ville forseglet tusjmerkene med en gang, men kanskje krøllet opp vannmalingen?

Nå er møblene på plass i dukkehuset, men Lillemor måtte prøvesitte gaven før vi pyntet den med rødt sløyfebånd. "Mamma, vil du komme på kaffepåsøk", lurte hun på, og delte ut fire nonstop til hver. Deretter ble det tid til litt luftkaffe en en ventebolle eller to.

Ha en finfin dag!

Marie