Når høsten kommer, er det en del som synger på siste verset. Sommeren, for eksempel. Og hagen. Det er i hagen utenfor Fattighuset vi merker best at høsten er i ferd med å gripe taket i oss. Heldigvis har vi vakre, hvite cosmos som blomstrer fortsatt. Den svever langt over hodet mitt, og byr på vakkert dill-liknende bladverk og lekre hvite blomster.
Fortsatt kan vi hente inn gule, slanke squash fra pallekarmene våre. Grønnkålen står også og strutter. Den er så frodig og mørk i fargen, at den kan kåres til årets vinner i kjøkkenhagen. I år gikk nemlig både løk og gulrøtter rett i gapet på mark. Ekle greier, men jeg har jo lest at gulrotflua legger egg og kan være en skikkelig ertekrok. Vi gidder ikke gulrøtter neste år, men løk skal jeg prøve igjen. Det var fjorårets suksess :-)
Kjøkkenhagen var også i år frodig og full av både stauder og nyttevekster. Noe spesielt godt system er det kanskje ikke, men huset vårt er så stramt at hagen godt kan være litt overgrodd. Hele sommeren har gått uten at uthuset har fått strøk to med mørkrød maling. Verst er det vel for naboene i sør, som fortsatt ser den siste gule uthusveggen når de ser ut vinduene sine. Det får bli vårarbeid.
På grunn av fjellveggen som reiser seg rett til værs på andre siden av gata vår, er det ikke maks soltimer her i Kirkegata. Men da trives jo hortensiaen, som svimer av når det blir for varmt. Vannsiget fra fjellveggen gjør også sitt til at det er fuktige og gode vokseforhold. Men snart skal også de siste restene av hagen lukes opp eller klippes ned. At vi allerede mater småfuglene er et godt tegn på at kaldere tider er på vei. Ha en god dag!
Marie













