Skoleantikviteter på kjøkkenet

I helgen var jeg på auksjon på min gamle barneskole. Skolen heter Gausetangen, ligger midt i Holmestrand sentrum, og var bortimot verdens beste :-) Begge mine foreldre gikk på den skolen, og hadde det ikke vært for den lille haken at skolen ble lagt ned for halvannet år siden, skulle datteren min begynt der neste høst. Uansett var det i helgen klart for auksjon. En mengde historisk undervisningsmateriell skulle under hammeren, og folk hadde møtt opp i hopetall! Gamle kart, fysikkinstrumenter, bøker, leker og undervisningsplansjer fra alle fag skulle ut til folket. Og for oss som har lært både A og B og 2 + 2 i disse klasserommene, var det en fin dag. Alle pengene gikk til elevene ved Ekeberg skole, der alle de tidligere elevene ved Gausetangen går nå.

Jeg klarte ikke helt å begrense meg, og endte opp med hele ti plansjer. Disse to er svenske og viser "köksväxter", eller vekster fra kjøkkenhagen. Tegningene er fargerike og lekre og hele kjøkkenet endret karakter når disse kom opp søndag kveld. Planen er å få malt slagbenken grønn, og sammen med plansjene vil vi kanskje få følelsen av å sitte i hagen også når vi sitter inne på kjøkkenet?

Resten av plansjeskatten må jeg nesten vise fram en annen dag. Det var mange flotte, men en av de vakreste var en plansje med meisefugler. Det er jeg jo ekstra glad i, så den venter på en skikkelig hedersplass. Spørsmålet er om jeg skal ramme den inn eller ikke. Hmm... tenke, tenke!

Det virker trygt og godt at "lärerinnan vid fackskolan för huslig ekonomi i Uppsale Gertrud Carlberg" har hatt siste order da Karlson og Richter lagde denne en gang tidlig på 1900-tallet :-)

Ha en virkelig god dag, alle sammen!

Marie

Å synge på siste verset

Når høsten kommer, er det en del som synger på siste verset. Sommeren, for eksempel. Og hagen. Det er i hagen utenfor Fattighuset vi merker best at høsten er i ferd med å gripe taket i oss. Heldigvis har vi vakre, hvite cosmos som blomstrer fortsatt. Den svever langt over hodet mitt, og byr på vakkert dill-liknende bladverk og lekre hvite blomster.

Fortsatt kan vi hente inn gule, slanke squash fra pallekarmene våre. Grønnkålen står også og strutter. Den er så frodig og mørk i fargen, at den kan kåres til årets vinner i kjøkkenhagen. I år gikk nemlig både løk og gulrøtter rett i gapet på mark. Ekle greier, men jeg har jo lest at gulrotflua legger egg og kan være en skikkelig ertekrok. Vi gidder ikke gulrøtter neste år, men løk skal jeg prøve igjen. Det var fjorårets suksess :-)

Kjøkkenhagen var også i år frodig og full av både stauder og nyttevekster. Noe spesielt godt system er det kanskje ikke, men huset vårt er så stramt at hagen godt kan være litt overgrodd. Hele sommeren har gått uten at uthuset har fått strøk to med mørkrød maling. Verst er det vel for naboene i sør, som fortsatt ser den siste gule uthusveggen når de ser ut vinduene sine. Det får bli vårarbeid.

På grunn av fjellveggen som reiser seg rett til værs på andre siden av gata vår, er det ikke maks soltimer her i Kirkegata. Men da trives jo hortensiaen, som svimer av når det blir for varmt. Vannsiget fra fjellveggen gjør også sitt til at det er fuktige og gode vokseforhold. Men snart skal også de siste restene av hagen lukes opp eller klippes ned. At vi allerede mater småfuglene er et godt tegn på at kaldere tider er på vei.

Ha en god dag!

Marie

Grønne gleder

Etter en uke i seilbåt
på den blå bølge (det var forresten mange av dem ...), er det rart å
komme tilbake til hagen. Tomatplantene var blitt dobbelt så store på
fem dager. På Koster skinte sola, men her hjemme var det mer regn enn
vi hadde. Fint for oss og fint for hagen, det.
Det er like før det blomstrer noe
veldig der ute i det grønne. Hortensiaene er på gang, med rosa og
nydelige blomsterhuer. Nå ser jeg at blomkarsen også strekker seg.
Rosene skinner, og min to år gamle klematis er nå godt over 2.30 meter
høy. Det er MORO!
Men morsomst av alt,
er at mine 1 meter høye potetris har produsert poteter - og ikke bare
potetgress! Jeg var seriøst urolig da de åtte plantene helt
hemningsløst skjøt i været. For hvor mye energi skulle det bli igjen
til selve potetlagingen? To ris har lagt seg ned, og dermed gravde jeg
spent i jorda under dem. En liten spade full av småpoteter ble kveldens
fangst, og med smør, salt og pepper ble det sommerens elitemåltid
nummer én så langt.
Snakkes!
Marie

Illustrert virkelighet ...

God morgen! I dag publiserer jeg bloggspalten min fra Gamle hus og hagers novembernummer. Et nytt nummer med nye tanker om hverdagsliv i Fattighuset er på vei ut i butikkene i disse dager:

Utenfor stuevinduet i Kirkegaten 7 sover hagen. Plenen er fortsatt grønn og fin, men litt stiv i luggen av den første nattefrosten. Et par stauder lyser opp. I solveggen hviler tunge blomsterklaser på slanke grener. Syrinhortensiaen kom sent, men for en blomstring hun har gitt oss i år.

Høsten har kommet og nesten gått. Nå står vinteren for døra. Den aller første hagesesongen i Fattighuset ligger bak oss. Det er fem år siden jeg første gang tegnet hagen: Hønsehus, kjøkkenhage i barokk stil, gatestein, metervis med buksbom, klatreplanter, skjærsmin og syrin, en liten støttemur og selvsagt det hvite stakittgjerdet. En tur til fantastiske Alnwick Garden i England for to år siden la ingen demper på ambisjonene. ”Sånn skal vi ha det”, sa jeg. Og pekte på espaljerte epletrær i fem meters høyde. ” Sånn skal vi ha det”, gjentok jeg, og veivet pekefingeren entusiastisk mot en tunnel av eføy og smijern. ”Selvsagt, kjære”, sa Fattighusgubben støttende. Og himlet med øynene før han raskt gikk videre. Det er nesten så han unngikk å høre nok et ” Sånn skal vi ha det” (altså plenen full av påskeliljer – ”de sprer seg raskt , og det er ikke noe jobb med dem. Kjempebillig!”).

Det sier seg selv at fem års planlegging av en hage på knapt hundre kvadratmeter kan bli litt vel mye styr og mas for den som befinner seg i umiddelbar nærhet. Men kan engelskmennene, kan jeg. Fattighushagen er på størrelse med et frimerke, eller nettopp en engelsk bakhage. Og i år har den lille jordflekken gått fra å være et gjørmehøl pyntet med ølkorker, plastposebiter, glasskår og stein i alle størrelser - til velpleid, frodig og grønn oase med lekker rødmalt levegg. I tillegg til tre bærbusker og fire fargerike hortensiabusker, har kjøkkenhagen dominert hagen. Og sørget for mat på bordet hele sommeren. Skikkelig «Country Living» midt i byen.

Alnwick Garden

18 pallekarmer ble til ni værbitte og grå avdelinger i kjøkkenhagen. Der mislyktes vi skikkelig med reddiker og kålrot, men lyktes med tomater, rødbeter, gul løk, rødløk, bønner, sukkererter, blomkarse og fire, fem urteplanter. Tenk at ett ørlite squash-frø som fulgte med et engelsk hageblad kunne gi oss hele 20 squashfrukter! Agurkene kom aldri ut i hagen, stakkar. De ble storprodusenter i vinduskarmen på biblioteket vårt, noe som anbefales hvis du er litt utålmodig på vårparten.

I helgen brygget jeg en kanne te, og drakk kopp etter kopp mens jeg bladde i hagedagboka mi. Kjøkkenhagen er en suksess. Ingen tvil om det. Plenen som ble rullet ut en julidag, like så. Stakittgjerdet må vente til neste sommer, sammen med den steinlagte kaffeplassen bak den rødmalte leveggen. Hønsehuset, derimot, er ute for godt. Hvordan i alle dager skulle vi fått plass til det? Det er helt klart at den som har tegnet plantegningen (altså meg) ikke har hatt helt kontroll på målestokken. Mest sannsynlig ville det blitt plass til ca én høne i hagen vår. Høner i 1:1 ser ut til å være hakket større enn det som er tegnet inn på hageskissen min. Merkelige greier, det der. Slik er altså livet i et gammelt hus, som dessverre aldri hadde en gammel hage. Drømmen om krokete og bugnende epletrær, gamle roser og velduftende stauder kan vi glemme. Den eneste hageplanten vi fant, var en brokbladet hosta. Dessverre måtte den dø en dag i 2007 da en gravemaskin inntok tomta, men i 2011 skal den gjenoppstå. Sammen med poteter, purre, jordbær og kanskje et epletre eller to.


Om det er plass? Klart det er! I hvert fall på tegningen.


Hilsen Marie i Fattighuset

Tidlige dager i hagen

I årevis har jeg tegnet og planlagt hagen, mens huset har fått sin tidkrevende og langvarige opprustning. Blader er kjøpt eller lånt og nesten lest ihjel. "Slik legger du stein", "slik skaper du rom i hagen", "små hager", "spis din hage", "plant etter farger", "samplanting er lurt". Tematikken er uendelig, og jeg har slukt alt jeg har kommet over. Hagen er inne i sin absolutt første sesong. Fra et grått og sølete høl, bugner det av farger og former utenfor Fattighuset i dag.

Ennå er det vanskelig å tro forvandlingen utenfor stuevinduene. Men det er helt sant. Hagedagbokens tegninger er nå virkelighet. Noe modifisert, selvsagt, men hagen eksisterer. Hønsegården får nok ikke plass, og drivhusdrømmen må vente noen år. Men i går kveld så jeg de to første tomatene rødme. Squash nummer 18 og 19 er klare til å høste fra den ene planten vi har. Og rødbetene strutter med bladene. Jeg vet ikke om noe som er så avstressende som en morgentur i hagen på vei inn fra postkassa med avisa under armen.

Tagetes skal hjelpe mot skadedyr
og er plantet sammen med rød og gul løk



Jovisst er det jobb med alt som vokser og gror. Det skal stelles, klippes og vannes. Men sånn sett har vel denne sommeren sikret stadig vanning. Og det er kanskje likegreit for oss noviser.

Siste feriedag i dag, mandag. Vi får ta et ekstra tak i hagen i dag, slik at det holder med hverdagsstell fra i morgen av :-)

Marie

Grillstas fra kjøkkenhagen

Her en kveld ble vi invitert på grilling i hagen på andre siden av gata. En platting vi hadde bidratt til å få skrudd sammen skulle invies. Mitt oppdrag var å lage grønnsaker i folie. Dermed var det premiere for å trekke noen rotekte grønnsaker opp av jorda. Tre rødbeter ble varsomt løftet etter bladene, mens to hvite løk og en rødløk også måtte avslutte sin trygge tilværelse i grønnsaksengen.


Herlighet så moro det er at de bittesmå rødbetefrøene har vokst seg store og sterke og faktisk har blitt til mat!! Løken (5) kommer fra setteløk, og smakte helt fantastisk sammen med sukkererter (7), squash (som ble kappet etter at bildet var tatt), timian (1), løpstikke (6) og grønne tomater. Akkurat det med tomatene var så kult at det må bli et eget innlegg om akkurat det. Stekte, grønne tomater :-)
Til dessert spiste vi solbær fra minibusken vår (4), mens vi pyntet med blomkarse (3) og hortensia fra naboens hortensiahekk!!

Mygglyset fra Søstrene Grene brant så kjapt at det var et under at det rakk å bli fotografert. Men vi fikk festet det til filmen, som det het før, sammen med en frodig bukett hortensia :-) Deilig med sommer!



Ha en finfin helg!

Marie

Et nytt rom i hagen

Siden vi har en av de minste villahagene i verden, og den ligger rett ut mot (den stille og rolige) veien, har vi nå tegnet, planlagt, bygget og malt en levegg. Den skal både gi oss litt le og skjerming for innsyn, og være et fint skille mellom den grønne hagen og den (etter hvert) steinlagte plassen mellom huset og uthuset. Leveggen er superenkel, ingen krumelurer eller dill av noe slag. Akkurat slik jeg liker det. Passer nok god til huset også, siden det er stramt og enkelt.

Selv om hagen nå er delt, virker det som om den ble større. Rart det der. Nå som leveggen er malt rød, er det enda mer inspirerende å få malt uthuset. Det er nyvasket, og ser nesten nymalt ut - men gult :-) Og det er snart en saga blott!

Ved leveggen har vi nå plantet en klatrerose på hver side av gjennomgangen. Det er klassikeren New Dawn, som skal blomstre hele sommeren og høsten og strekke seg opp mot fire meter i høyden. Det er jo kanskje litt i høyeste laget - men jeg kan kanskje klippe den for å holde den i sjakk? Roser vet jeg ingenting om, så dette blir veldig spennende. Utålmodig som jeg er, synes jeg jo de er veldig korte. Men om et par år, har de sikkert klatret litt både i høyden og bredden.

Blomstene er blekrosa, og kommer til å synes godt på den mørkerøde veggen. Tenk for en blomsterprakt det vil bli! Som vi gleder oss til dette.


Bak leveggen, ligger sorgens kapittel. Der er det pukk, subbus, stein og plank. Og en sørgelig unskyldning for et hagemøblement. Men det kommer seg! Den 400 kilo store trappesteinen kom på plass fredag. Det er en av grunnmursteinene i det gamle trappehuset vårt som ble revet. Steinen er enorm, og ligger nå her til evig tid. Rundt den skal vi legge stein, bare vi får bestemt oss for hva vi vil legge og kan spare litt penger til oppgaven.

Ha en fin mandag!

Marie

Erta gikk til topps!

Venter på neste vår

Frøken Erta Berta gikk helt til topps i Moseplassens fotokonkurranse. Det er hun selvsagt fryktelig stolt over, og vi andre synes det er moro at missekonkurransen Frøken Snitt 2010 fikk en vinner fra hagen i Fattighuset :-) Bilder av vinneren og et laaangt seiersintervju med både Frøken Erta Berta og Marie bloggeier kan du lese hos Anne på Moseplassen. Som vinneren sier når hun blir spurt om hva som har skjedd siden hun ble snittet og satt i vase:

Bønner i blomst

"Siden vi ble hentet inn i stua, fotografert og sendt til Moseplassen, har det meste gått i frø, egentlig. En halvannen meten høy avblomstret ertetipi venter nå på å bli klippet ned. Frøene skal inn til tørk, før de skal i jorden igjen neste vår. I mens har vi nå nye lukterteplanter på gang i kjøkkenhagen, side om side med mine søte kusiner frøknene SukkerErta, og en festlig fetter vi kaller Bønna."

Og akkurat sånn er det med hagen. Trist og litt vemodig hver gang noe vi sår eller planter er ferdig for sesongen, men det er alltid dags for noe annet. Her i hagen står det blomster og vekster i kø for å ta over for Frøken Erta Berta, som nå vannes bare for å gi frø til neste vår.

Frekke fetter Bønna

I morges løftet jeg på bladene i urtebedet. Midt i bedet står det en bønnetipi. Den har ikke mye plass, stakkar. Men ser ut til å klare brasene uansett :-) For aller første gang henger det nå lange, slanke og sprø bønner utenfor veggene våre. Foreløpig er det bare fire som har blitt store og sterke, så jeg lurer på hvor lenge jeg kan vente med å høste dem. Det er lite å servere fire bønner til middag :-) Det blir en på hver, det.

Søte ertedrømmer

Hvis de ikke kan henge en stund, kan jeg kanskje tilberede bønner sammen med sukkererter. For barndommens kjøkkenhagegleder - var virkelig sukkerertene hos mine besteforeldre. Jeg tror de sådde ertebelgene bare fordi vi barnebarna elsket å plukke. Det var nok aldri en belg igjen til de voksne ...

Ha en fin dag!

Marie