HJEEELP! Ribba kommer og tar meg!

Hun satte et par slitne øyne i meg. Boret blikket i ansiktet mitt. Jeg begynte å flakke med øynene. Jeg hadde akkurat kledd av meg. Kliss naken sto jeg. Foran ferskvaredisken på Meny. Ihverfall føltes det slik. Det var akkurat blitt klart at det ikke var flere andebryst igjen i hele kommunen. Min alternative "enkle, danske landlivsjul med andebryst og champagne" har fløyet ut vinduet. Tilbake står jeg ribbet. Og dama bak disken er ikke imponert.

Slik ser jula ut hos Arne Brimi.
Han planlegger nok i god tid.

"Vi har ikke fersk ribbe igjen. Da må du nok ut av byen. Men du kan jo ta med deg denne hjem, la den ligge på kjøkkenbenken litt før du legger deg, og se om det går bra", sier dama mutt.

Men det er nemlig ikke fjorten dager igjen til jul lenger. Det er bittelillejulaften. Og ikke lenge til butikken stenger. "Jeg ville nok saltet og pepret ribba tre dager før du skal steke den", fortsetter hun. Vi skjønner begge at det er umulig når det er halvannet døgn til grisen skal i ovnen. Vi skjønner også begge at jeg er elendig til å planlegge. Og at folk flest hadde menyen og ingrediensene klare litt tidligere.

Det hele hadde vært helt greit for meg hvis bare ikke den dama var så oppgitt. Jeg er fornøyd med salting og pepring i et døgn. Vi får heller salte og pepre litt ekstra ved bordet. Eller?

Saltet og pepret. Ligger nå full
av forventning i kjøleskapet.

På vei til kassa husker jeg på medisterkakene. Jeg har jo kjøpt medisterdeig for lenge siden. Den ligger i frysa hos søstra mi. Og kommer ikke til å bli medisterkaker på denne siden av julaften, med andre ord. Jeg går resolutt bort til kjøttkakehylla og begynner å telle. Hvor mange kaker spiser et selskap på åtte, mon tro? I det Vår Frue i ferskvaredisken løper ut på kjøla, sniker jeg meg til å spørre en kollega. En smilende, leende kollega. Som spør hvor mange jeg ville spist, for så å gange min ene kake med tre per mann og to per kone. Jeg takker for tipset og river med meg 30 sossiser på veien ut. Resten får jeg kjøpe lillejulaften. Det er vel ingen som går tom for øl og brus??? Eller poteter? Eller? Jeg må nesten gå nå, jeg. I tilfelle rottefelle ...

Fortsatt god førjul - det bittelille som er igjen.

Marie

Parsiman-marsipan-pasjon

Det er tre dager igjen til jul. "Enda et hav av tid igjen ...", som Fru Pigalopp ville sagt. Jeg er vel ikke helt enig i det. Verken gaver eller pynt er på plass. Men én ting kan vi nå krysse av på lista: Hjemmelaget marsipan. Det har vi laget siden jeg var liten, og søndag var tre generasjoner i sving. Det vil si - den yngste generasjonen var vel mer til bry enn til hjelp, men tidlig krøkes og alt det der ... I år ble det lettvint. Ingen fargestoffer og for det meste kuler. En mus, en gris og en elefant i marsipan ble det dog også rom for.

Marsipan rullet i kakao.
Eller med moccasjokolade på.

Får du fot og blir superinspirert nå, kan du fortsatt rekke det! (Hvis ikke er også påskemarsipan en slager, vet du!) Sleng noen mandler i gryta, varm til de slipper skallet, ta av skallet (morsom grisejobb :-) og legg til tørk et døgn eller to. Deretter males mandlene. Jeg brukte en gammeldags mandelkvern, før faren min kom reddende til med en Tupperware-utgave. Men for proffene er det gjort på et blunk i en kjøkkenmaskin. Jo finere malt, jo finere marsipan. Jeg liker at den er litt grov, så da ble mandlene bare malt en gang.


Den opprinnelige oppskriften er like mye mandler som melis (1 kg + 1 kg), men da blir den VELDIG søt. Det går fint an å halvere melismengden. Bland sammen, og ha oppi en og en egghvite mens du elter. Mer melis hvis det blir klissete.

Elt og lag morsomme figurer :-) Hilsen Marie

Det ble også tid til å pynte bordkortene til julaften :-)

Adventsbad i Oslofjorden

Fru Fattighus koser seg på stranda

Noen ganger må det ekstreme tiltak for å få opp arbeidslysten. Denne helgen skal biblioteket graves fram fra tidenes haug med esker. Julaften SKAL feires der inne. Dermed må oppladingen stå i stil til jobben. I 11 minusgrader turet vi dermed til vanns - min noe obskure "syklubb", Damer i Fri Flyt (Diff). Vannet i Holmestrandsfjorden målte minus 1 grad - personlig rekord for flere av damene. Oi, oi, oi, som litt strandliv gjør seg siste helgen i advent.

Uansett - jeg tror det hjalp. Nå er jeg full av guts til den store ryddejobben! Ha en fin siste lørdag i advent, alle sammen :-)

Marie

Brrrrr...

Nissemor fra Mulvika tester vannet

Kald badetrapp

En av nissekonene på vei ut i friskustilværelsen.

Her bor politiet ...

Da jeg var liten hadde faren min skrudd opp et gammelt skilt ved siden av ytterdøren vår. "K. Olaussen. Politibetjent", sto det å lese på messingskiltet. En dag var det noe tull med telefonlinjene i området. En mann fra Televerket kom innom og lovte oss at jobben raskt skulle være ferdig. "Det er jo viktig for politiet å ha telefon", sa mannen. "Jo takk", sa faren min - som aldri ble fristet av en karriere i uniform. Og humret litt beskjemmet. For det var lenge siden hans bestefar K. Olaussen var i tjeneste.

"K. Olaussen. Politibetjent."

I dag har skiltet kommet tilbake hit til Fattighuset. Vi aner ikke hvor det kan ha hengt, men enten har det vært på kontoret på politikammeret, eller på døren inn til leiligheten i bestyrerboligen her i huset. Flott er det uansett. Nå må vi bare finne en passende plass til den den lille skatten.

Det lille badeskiltet som dukket opp i en eske må nok også opp i løpet av jula. Tenk så vakkert og enkelt det er.


Noe oppussing er det dårlig med tid til nå rett før jul. Men vi får ha lave skuldre og puste med magen. Biblioteket skal innredes og pyntes før julaften. Det borger for en aldri så liten før og etter-artikkel. Kjenner jeg meg selv rett, er nok ikke dette på plass før sent, sent lille julaften - eventuelt grytidlig julaftens morgen.

Gasslekkasje, evakuering og pepperkaker

Etter en gasslekkasje på juleverkstedet i sørbyen, ble hele gjengen evakuert til Fattighuset. Fem og en halv time med pepperkakebaking, grøtspising, varm sjokoladedrikking og løping i den laaaange gangen har satt spor. Konemor har ikke overskudd til å ta bilde av en eneste pepperkake eller et eneste adventslys. Men her er ihvertfall pepperkakebakerne :-) Fortsatt god førjul ønskes dere alle!

Lillemor spiser mel.

Hele kompisgjengen: Petter, Anton, Jenny og Maren.

Kjøkkendrømmen oppfylt

Kjøkken etter og før

Kjøkkenet er en av de virkelig dyre rommene for den som skal bygge eller restaurere hus - et av de rommene vi har brukt mye tid på å tenke på. Og som vi har tenkt! Alt fra høyglanset rødt fra Ikea til hjemmesnekret i gammel stil. Heldigvis har dette prosjektet tatt så lang tid at vi raskt ble mett av tanken på den høyrøde varianten.

Sidekassene med pynt er laget etter
inspirasjon fra det eldgamle matskapet vårt

Vi endte til slutt på et plassbygd enkelt kjøkken uten overskap. Vår byggmester Flannum har tegnet, bygd og satt det opp. Konemor har malt det selv :-)
Vår 18 meter lange gang med gamle skap gjør at vi klarer oss fint uten overskapene, men høyskapet med glassdører vi også har på kjøkkenet har vist seg å være mer enn nødvendig.

Redningen.

Nå venter vi på at vi skal få satt inn oppvaskmaskinen der det i dag henger en lingardin. Oppvaskmonsteret blir helt intergrert, og kommer til å forsvinne inn bak en dør i tre. Ventilatoren står i underetasjen og venter også på å få komme opp på veggen. Hva vi trenger av hyller, knivmagneter, krydderskuffer og annet stas får vi bli enige om i løpet av 2010. Det er ingen hast. Deilig med luft og lys.

Underveis. Rørleggeren jobber.

Kjøkken etter at koreaplatene måtte ut.

Kjøkken underveis.

Opprinnelig hadde dette rommet kun ett vindu. Da vi kjøpte det, hadde det to. Det andre vinduet kom nok til rundt 1900, og vi har fjernet det for at fasaden skulle få sin opprinnelige utforming. Litt mindre lys, men mye bedre plass til kjøkkeninnredning.

Alt kjøkkenutstyret skulle pakkes før
vi flyttet i april. Kjekt med litt hjelp.

Her kan du lese mer om kjøkkenet:
Lure løsninger
Kjøkken på vei
Fru full sjømann med drill steller hjemme
(om raseriet som kan komme når kjøkkenknottene skal skrus på)

En gave i mahogny - gru eller glede?

Det er rart det der med stil. I løpet av noen år henger et hjem bedre og bedre sammen. Møbler, bilder og ting vi er glade i eller har hatt med oss gjennom noen flyttinger smelter sammen. Flere stilarter bindes sammen fordi det er en fellesnevner; vi liker det.


Men så er det akkurat det med VI, da. Jeg vet jo hva jeg liker. Fattighusgubben vet hva han liker. Og det er ikke alltid det samme. (Stort sett går det greit, altså - ingen grunn til utstrakt bekymring der ute ...) Jeg elsker gamle møbler som er preget av hverdagen. Malt treverk, eller ubehandlet, hvis det er gammelt nok, er flotte greier. Gubben liker antikviteter med blanke overflater. Flammebjørk og mahogny er et par slagere. Det er ikke så lett å møblere et rom med høyverdige bymøbler og velbrukte vedkasser fra 1800-tallet. Men nå har det seg slik at vi i vårt nye eldgamle hus har langt flere rom enn folk flest (11 i vår etasje). Dermed kan vi ha noen rom med bymøbler og andre med litt mer landlig stil.


Tenke seg til, midt i diskusjonen om blank eller røff overflate, har vi fått et virkelig vakkert møbel i gave. (Tusen takk, Tom og Anbjørg) Et spillebord i den blankest polerte edeltresort. Og ja, det er skikkelig lekkert.


Nå er det plassert på gjesterommet sammen med smijernsseng, klassisk tapet (kommer snart på bloggen) og eføy i vinduskarmen. Heldige gjester. Et par lister til, så er rommet helt ferdig.

Hilsen Heldige Marie

100 år gamle julekort

- Har du allerede fått julekort?
Det var faren min som fikk spørsmålet her en dag. På bordet lå et kort datert 22.12.09. Den observante leser har nok fått med seg at det går fort mot jul; men den 22. desember har heldigvis ikke vært ennå.


Julekortet ble sendt i 1909 og kan feire 100 år i år. Den heldige mottaker av det fantastisk flotte nissekortet var min inngifte onkel Kjells onkel Alf (avansert ...). Alf Tollerød bodde på Gullhaug i Botne, og kunne lese følgende ord rett oppunder jul i 1909:

"Min inderligste tak bringer jeg dig for alt godt i aaret som gik.
Hyggelig jul og lykke til i det kommende aar.
Din H. F......"

Jeg trenger litt hjelp til å tyde avsenderen. Noen som kan lese håndskriften? Klikk på bildet, så blir det større :-)

Det neste kortet i bunken vi fikk i førjulsgave, var et julekort til min oldemor og tidligere fattighusbestyrerinne Hanna Olaussen. Kortet er poststemplet 21.12.48, og er dermed betraktlig yngre enn Tollerød-kortet. Adressen er "Gamlehjemmet", Holmestrand. Hanna er med i bloggens header, som nummer to fra venstre.


Dette lille kortet - med snødekt gran og gylne bjeller, er sendt året etter. Også denne gangen er det Fru Olaussen på Holmestrand gamlehjem som er mottaker.

Samme år, altså 1949 sendte en dame som het Kristine Bjørnstad dette kortet. Bak på den nydelige tegningen av to små barn i en slede står det:
"En rigtig god jul og et godt nyttår ønskes dere. Håper det står bra til. Igår hilste jeg på Hans Otto. Han er kjek og snild. Hjertelig hilsen Kristine Bjørnstad".
Hyggelig fyr, visstnok, denne Hans Otto. Lurer på hvem han var ...

Det kirkelige budskapet har også fått plass i bunken gamle kort. Dette viser en stjerneklar julenatt. Kortet er sendt i 1947 - denne gangen til mine oldeforeldres gamle adresse: Kirkegaten 10, og denne gangen til både herr og fru K. Olaussen.

Det er merkelig med slike gamle livstegn. Til og fra mennesker som ikke finnes lenger. Jeg prøver å se for meg hvordan de levde. Hva de hadde på seg da de fikk en slik julehilsen, hvordan de viste fram de vakre kortene - sto de stilt ut så alle kunne se? Hang de på juletreet? Lå de i en skuff?

Jeg skal henge dem opp lille julaften. Kanskje på ei lita bresk, litt unna direkte sollys fra vinduene. Vi kan jo ikke risikere at de blekner.

Ha en fortsatt fin uke, nå nærmer det seg jul!

Hilsen Marie