Sommerfugltanker

Hmmm... Hvorfor er det så mange sommerfugler i hagen vår i år? Det har vi fundert mye på, og gledet oss stort over alle de små vingeslagene. Det er jo helt supert at det er liv i hagen. Vi heier på bier, mater fugler og studerer biller, marihøner (som vi nesten ikke har sett noen av i år) og altså sommerfugler. I år har sommerfuglene virkelig tatt bolig her hos oss.

Og jammen har det fått konsekvenser av det lite hyggelige slaget. De hvite sommerfuglene, som jeg nå har funnet ut heter "stor kålsommerfugl", har tatt seg til rette i kjøkkenhagen. Alt som kunne likne på kål har fått gjennomgå. Den deilige mangolden ser ut som et svennestykke i blondebroderi. Brokkolien tok fullstendig kvelden, noe også grønnkålen gjorde tidlig. I fjor hadde vi jo grønnkål i hagen helt til jul. I år måtte jeg bare rive den opp og få det unna, så ekkelt var det. Larver overalt. Æsj! Det var min mormor som mente disse hvite sommerfuglene egentlig var skadedyr. Og en dag jeg satt på utedoen på hytta til svigermor (ja, akkurat ja ...), kikket jeg på plakaten "Våre sommerfugler" på veggen. Og der var jo vår hvite sommerfugl. Med navnet Stor kålsommerfugl. Det var da jeg la sammen to og to. Og fikk kålmordervingeslager.

Jeg vet ikke om jeg skal gjøre noe før neste års sesong? Kanskje bare fortsette å fôre kålsommerfuglene? De er jo pene å se på. Eller plante stauder som en erstatning? Er det noen som har tips i saken, tar jeg mer enn gjerne i mot. Heldigvis har vi også hatt noen vakre neslesommerfugler her også. De flyr rundt i hagen både på våren (overlevende fra fjoråret) og på sensommeren/høsten (de nyklekkede).

Sensommeroktoberhilsen fra Marie

Plass til 50 på terrassen?

Ja, da har vi en ny og fin bakgård. For en lykke! Men hva skal man så bruke den til? En sprø idé i vår endte med en fullbåren konsert med den svenske visepopsangeren Peter Nordberg. Og hans tremannsband. Sammen med artistpromotør Hilde Killingdalen, som jeg kjenner godt fra før, inviterte vi gode venner til en helt spesiell opplevelse 5. september. Hele 50 personer klarte vi å presse inn på trebenker lånt av handelsstanden. Med hjemmebakte kaker, kaffe og vin ble dette en super kveld!

Dette må vi rett og slett gjøre igjen - selv om det kan bli vanskelig å toppe denne opplevelsen. Peter og bandet hans, Arne Skage jr., Pablo Donaldo og Tomas Castro er usedvanlig dyktige musikere, og den melankolske tonen fungerte superbra i bakhagen vår, under skyfri stjernehimmel. Etterhvert som mørket falt, ble det veldig stemningsfullt. Bandet kommer tilbake for å spille på Holmestrand fjordhotell 12. oktober. Spørs om vi ikke må dit også.

Det er så morsomt å gjøre noe ekstra i hverdagen. Alle burde jammen ha en konsert i hagen, eller på kjøkkenet. Vi har gjort det før, og vi gjør det igjen. Her kan dere se video av kjøkkenkonserten med Shotgun Whalers vi hadde for tre år siden. Og her kan dere lese blogginnlegget fra den samme konserten og utstillingen vi hadde. Det neste som skjer her nå, blir julemarkedet 1. desember. Mer om det litt senere.

Ha en fin dag!
Hilsen Marie

Phu og endelig! Lekker bakgård.

Plattingspikring og steinlegging er foreløpig et tilbakelagt stadium i bakgården. Vi skal steinlegg litt foran huset også, men det får vente litt. Akkurat nå nyter vi bare synet av vår nye og superlekre bakgård. Granittstein og treverk har smeltet sammen til det reneste dansegulv. Dermed er det "hard landscaping" bak skilleveggen, og myk blomstrende botanikk på framsiden av den rødmalte veggen. Jeg digger det!

Bare se så fargerikt og lekkert dette har blitt! Krakken til venstre i bildet skal males hvit, og vi har også kjøpt nye hagemøbler som ikke er skrudd sammen ennå. Men vi har ikke noe hast med det. Det har jo blitt nyyyyydelig :-) ... for å si det selv, hehe.

Mats lillebror nyter synet, der han sitter i skyggen i vippestolen sin. Her er det stille og rolig, helt til toget suser forbi gjennom hagen to ganger i timen. Her inne har vi kveldssol, og i grusen her fant vi flere hundre ølkorker da vi kjøpte huset for sju år siden. Her er det mange som har kost seg i solveggen!

De grønnmalte klappstolene kjøpte fattighusgubbens mormor Anna Johanne i 1949. Jeg fant dem på utedoen på hytta til svigermor, og fikk overtalt henne til å donere dem til oss. Her ser de ut til å kose seg veldig. De er skikkelig gode å sitte på, selv om de er ganske enkle og små. Sammen med min lilla vannkanne og den rødmalte husveggen gir de oss en fargerik hverdag. Det trives vi med.

Jeg må bare ta med et bilde av det samme uterommet før vi begynte i vår. For all del - det har vært enda værre før, men dette var altså årets utgangspunkt. Det er deilig å være ferdig!
I neste artikkel skal jeg vise dere hva man kan bruke en slik uteplass til. Hvis du bare er litt impulsiv og rappkjefta :-)

Ha en finfin dag!
Marie

Et ekteskapelig kompromiss

To runde plattinger var min store design-idé i bakgården. Dere husker kanskje gubbens betenkeligheter da han skrudde sammen den første? Godt støttet opp av sin svigerfar og en god kamerat endte han opp med å lage en firkantet platting der den andre runde skulle være. Det må være det perfekte ekteskapelige kompromiss. Gubben ville ha to firkantede, kona to runde. Det er reine "Leikestue" med Vibeke Sæther her nå. Sirkel, firkant, rektangel, trekant - you name it! En god samling geometriske former er fasiten, og det hele har blitt ganske humoristisk. Altså humoristisk, ikke komisk, heldigvis :-)

Og mellom disse plattingene var jo kongstanken å legge rød teglstein. Men tror du ikke det skar seg delux? Etter å ha lagt fire kvadratmeter stein, ble herr og fru Fattighus enige om at dette ikke ble helt som vi hadde tenkt oss. Og selv om vi har hatt to store steintårn utenfor inngangsdøra et helt år, var det en lettelse å gi videre all steinen. To andre gamle hus delte steinlassene mellom seg, og drar nytte av vår bygningsdeljakt. 

Dermed startet vi på nytt med brostein i granitt, som vi også har hatt lagret. Flere kvadratmeter lå i kjøkkenhagen, som nå får grus i stedet for. Her er faren min i gang med steinlegging rundt den buede plattingen. Dette ble litt av et puslespill av håndhugget stein og sand.

Skikkelig lekkert, blir det rett og slett. Og om et par daget skal jeg vise fram det ferdige resultatet. I mellomtiden har vi også rukket å male uthusveggen enda rødere og uthusdøra blå. Den rustne taket blir det ikke gjort noe med i år heller. 

Ha en fin uke! 
(Dette er fattighusbloggens bloggartikkel nummer 500. Kule greier!!)
Hilsen Marie

Steinlegging i bakhagen

I dag hadde vi satt av dagen til steinlegging i bakhagen. Barnevakt var ordnet og herr og fru Fattighus var krystallklare! Til og med en ny vinkelsliper var kjøpt inn i anledning oppgaven.

Som dere sikkert skjønner ble det ikke steinlegging i dag. Det voldsomme regnet som kom i natt hadde brakt med seg en kloaklekkasje inn i uthuset vårt. Samtidig tettet sanden vi bruker til steinleggingen igjen dreneringen fra takrennene. Dermed måtte vi skaffe et dreneringsrør fra rørleggeren og grave det ned i pukken. Gubben har studert graving på universitetet i fem år (også kalt arkeologi ...), og fikset biffen ganske bra. I mens gravde jeg opp et bølgeformet rosebed. Ikke like nyttig, men dessto vakrere :-)

Begge jobbene fortsetter i morgen, og flere bilder kommer da. Dette er nemlig et blogg-fra-blogger-appen-på-telefonen-innlegg, det aller første fra min side. Bedre og flere bilder kommer!
OPPDATERING: Hmm ... Fra Blogger-appen kom teksten først og alle bildene etter hverandre uten mellomrom til slutt. Hva kommer det av? Er det noen som vet hvordan tekst og bilder kan deles opp? (Nå har jeg vært inne og redigert på Mac-en)

Ha en nydelig kveld :-)
Marie

Bilderas fra hagen

Det har blitt nok regn i hagen foreløpig i år. Men etter et par dager med sol begynner det meste å henge med hodet. Det er et godt sommertegn. Da nynner jeg fornøyd og henter vann i den nye utekrana mi. Livet er MYE enklere med utekran. I fjor løp jeg opp og ned mellom hagen og badet i 2. etasje for å slukke tørsten til de grønne vennene mine der ute. Endelig begynner det å blomstre litt her og der utenfor Fattighuset. Tusenfryden jeg fikk til bursdagen min ble plantet ut, og blomstrer på nytt. Denne gangen med mørkerosa bustehoder.

Jeg vil gjerne ha mye liv i hagen. Her er det en sommerfugl som er på vei mot mine vakre lilla alliumer. Florlette vingeslag. Nydelig skapning! I år lager vi en humle- og bievennlig hage. Mer om det en annen dag. Først skal vi nemlig grave opp et helt nytt rosebed. Jeg er halvveis i jobben. Fjerner plen, plukker tonnevis med stein, blander inn kukompost og legger kanstein i en vakker bølgeform. Bilder kommer når jeg er ferdig!

Den grønne og gule marikåpa nærmest spruter opp av jorda. Jeg elsker den! Marikåpene gjør seg så fint i blomsterbuketter. Og selv om vi klør i nesa hver gang jeg drister meg til å ta inn noen blomster i vase, klarer jeg ikke å la være. Dessverre og heldigvis.

Den vakreste blomsten fant jeg i skyggen av hagebenken. Mats (12 uker) kjenner på grønt gress med tærne for aller første gang. Og ser ut til å like det godt. Selv om han blir litt skeptisk når mamma finner fram fotografiapparatet. Han venner seg nok til deg, skal du se.

Nok en variant av alliumen. Denne står i solsørveggen og tiltrekker seg summende bier. For en flott blomstersamling. Mangemange lille stjerneformer som til sammen danner en stor ball. Når de har blomstret av skal jeg flytte dem. Det er stadig noen nye tanker som dukker opp. Og til neste år vil jeg at de skal blomstre et helt annet sted.

Ha en finfin fredag og en god helg :-)
Blir det litt haging på flere, kanskje?

Marie

Syrlig smak av sommer

Noen av mine aller tidligste sommerminner er sure greier. Skikkelig surt - med sukker på. Nederst i mormor og morfars hage, rett ved komposten, vokste nemlig meterhøye rabarbrastilker. Og av og til fylte mormor en liten kopp med sukker, slik at jeg og søskenbarna mine kunne dyppe rødgrønne rabarbrastilker  i koppen. O fryd! O frykt! For makan til syre skal du lete lenge etter. Slik var den enkle sommerlykken da.

Og sånn er den enkle sommerlykken nå. For selv om min fireåring spytter ut rabarbrabitene jeg entusiastisk introduserer henne for (med sukker i prinsesseporselskopp), er sommerfryden hos moren hennes like stor. Vi er så heldige at vi hvert år får lov å plukke så mye rabarbra vi bare klarer å bære fra en hage nede på brygga. Og det gjør vi! I år hadde vi også med spade, slik at vi fikk med en rabarbrarot hjem til Fattighushagen. Den er midlertidig plantet i potetbedet mens jeg lager et hull i plenen den kan plasseres i. Og deretter var det klart for tidenes rabarbraskrellemaraton.

Jeg kutter rabarbraen i småbiter, og slenger alt jeg ikke skal bruke samme dag i fryseren. Da kan vi lage sommersmakende rabarbrapai midt på vinteren også. Denne gangen ble det rabarbragrøt og rabarbrapai. Det er så enkelt å lage at den nesten gjør vondt! Og her er oppskriftene:

RABARBRAGRØT: 

1 kilo rabarbra i biter

saften av en appelsin (kan sløyfes)

200 g sukker (her må du smake deg fram)

0,5 ts kanel

0,5 ts ingefær

3 ss maizenna utspedd i vann

Slik gjør du: 

Kok rabarbra og appelsinsaft (evt liten skvett vann) til rabarbraen er mør. Rør inn sukker til du synes syra ikke tar helt overhånd. Ha i krydderet og kok videre i tre, fire minutter, før du rører inn maizennablandingen. Deretter må grøten kokes minst ett minutt til, før du heller den i en serveringsbolle og setter til kjøling. Serveres med vaniljeis eller fløtemelk. 

 VERDENS ENKLESTE RABARBRAPAI: 

3 stilker rabarbra

1 liten pakke vaniljekrem (kan sløyfes)

100 gram sukker

100 gram kaldt smør

100 gram hvetemel

Slik gjør du: 

Skrell og kutt opp rabarbraen i småbiter. Legg dem i en usmurt paiform. Spre vaniljekremen over. Bland smør, sukker og hvetemel i en egen bolle. Er smøret kaldt nok, blir dette en smuldredeig du strør over. Blir deigen til én stor deigklump, kan du bare plukke den fra hverandre og legge over frukten. Stekes på 180 grader i ca 15 minutter, eller til den er gyllen oppå. (Kan ta 12 minutter, kan ta 25 - det kommer an på ovnen din). Denne oppskriften har jeg fått fra min venninne Turid, og den heter visst "lillesøsters pai". Paien funker med alle mulige frukter og bær - nydelig til blåbær, bringebær, epler og alle andre varianter.  DENNE OPPSKRIFTEN HAR SMAKSGARANTI :-)

Sirkelplatting på plass (etter mye bråk!!)

Bak en levegg i hagen - mellom uthuset og hovedhuset - har vi en gruslagt plass. Her er det rotete og støvete i dag, men planen er som følger: Dette skal bli en vakker og beskyttet oase, der vi kan spise middag, drikke varm kaffe, kald øl, leke med barna og lese aviser. Mest av alt ønsket vi oss et bakgårds-byrom steinlagt med gammel gatestein. Men da det viste seg å bli litt dyrt (vi har tross alt blåst av INNMARI mye penger på restaureringen de siste årene), valgte vi å lage dette gulvet med en blanding av sirkelformede plattinger laget i impregnert terrasseplank og gammel gjenbrukt rød teglstein. 

Akkurat dette med sirkelformen har skaffet meg mye bråk. Jeg begynte nemlig å tegne på dette gårdsrommet i fjor. Og da tegningen viste to halvsirkelformede tregulv, ble det rett og slett litt brumming hos fattighusgubben. Han fikk selvsagt full støtte hos sin svigerfar og bortimot alle andre menn som hørte om planene. To ganger har han overbevist seg selv om at disse plattingene måtte bli firkantede, og begge gangene har jeg blitt sur som en sitron. Ikke bra!

Men som dere ser av bildene, endte det jammen opp med sirkelens form. Som et kompromiss, begynner plattingen med en firkant, før den avrundes harmonisk. Gubben klager over at det er dårlig utnyttelse av plassen, men jeg argumenterer med at steinene jeg skal legge mellom plattingene skal ligge på akkurat samme nivå. Dermed vil det hele oppleves som en eneste stor flate, slik at det ikke spiller noe rolle om det fjerde beinet på stolen du sitter i står på steingulv, og ikke på tre. For å få til en perfekt sirkelform (eller halvsirkel), målte vi oss fram til midtpunktet på sirkelen, og festet en trelist med skrue i punktet. Deretter tegnet vi oss rundt kanten, en planke av gangen. Slik ble det en vakker og symmetrisk bue som avslutning. Flinke gubben og kona hans, hehe.

Med en kraftig stikksag var det så bare å skjære langs tusjmarkeringen. Spenningen var til å ta og føle på, jeg var hellig overbevist om at dette ville bli superbra. Og det ble det også. Flere steder ble plattingen forsterket ved at vi festet treklosser der plankene stakk mest ut. Det er ingen vakker avslutning på gulvet, men det gjør ikke noe. Det skal jo legges stein, slik at ingen lenger kommer til å se innunder treverket. Men først skal det lages en halvsirkel til, og deretter er det klart for å fjerne gammel sandmørtel fra teglsteinene som skal brukes. Historien om steinene og hvordan vi tjuvet dem til oss, kan du lese i en eldre artikkel, som du finner her. 

Jeg har også tegnet inn plass til beplantning i hjørnene, slik at det blir et litt mykere inntrykk blant alle de harde materialene. På veggen inn mot uthuset er det skygge hele dagen, hele året. Dermed må jeg finne noen grønne planter som tåler skygge. Jeg ønsker meg også noen klatreplanter som kan krype oppover et espalje på uthusveggen uten å ødelegge treverket. 

Men først altså: En platting til, før steinleggingen står for tur. Jeg kan nesten ikke vente på at dette skal bli ferdig :-) 

Marie