onsdag 19. august 2009

De fattiges venner

Vi tøyser og tuller om at det igjen er fattigfolk som bor i Fattighuset. Riktignok er vi ganske blakke etter å ha pøst penger inn i dette prosjektet de siste fire årene, men det er litt respektløst overfor dem som ikke hadde andre alternativer enn fattighuset. Å være fattig i Norge på 1700-tallet og på 1800-tallet må ha vært en eneste lang kamp for å overleve.

Holmestrand 1884. Fattighuset midt i bildet. Jernbanen var ny et par år tidligere.
Bildet eies av Holmestrand museum.


Da huset vårt ble påbegynt i 1760, ble det reist på samme tomt som et tidligere fattighus. En av byens tollere, Samuel Tralow, ga huset som en gave til byen tidlig på 1700-tallet. På et kart fra 1716 er huset allerede tegnet inn. I følge Dr. Graaruds "Holmestrandiania" var huset pil råttent og så fullt av lus at det måtte rives. Dermed gikk byens borgere igang med å bygge et nytt hus til de fattige. 700 riksdaler koster det hele, noe som tilsvarer den nette sum av 658 664 kroner framregnet til i dag. Huset hadde da åtte rom i en etasje. Andreetasje kom først i 1828.
Fattighuset 1947. Huset, da kalt "Gamle gamlehjemmet", sett fra Bekkegata.Delvis skjult av jernbanen.
Bildet eies av Holmestrand museum.

I 1837 etablerte doktor Weidemann foreningen "De fattiges venner". Denne gjengen skulle hjelpe til med å få ned utgiftene som fôr i været etter hvert som det stadig kom flere fattige til byen. Fattigvennene fikk i gang en håndverkskole, en arbeidsstue og et spiserom i huset. De fattige ble aktivisert med vedhuggig, spinning og veving. Også foreldreløse barn måtte til pers. Dermed var de selv med å skaffe penger, slik at utgiftene til fattigforsorgen ble holdt nede.

Fattigloven fra 1845 gjorde at omsorgen for de svakeste ble satt mer i system. For Fattighuset i Kirkegaten (som dengang het Løkkegaten), betydde det at en lønnet fattigforstander og kasserer i 1855 ble ansatt av kommunestyret.

Det er interessant å lese seg opp husets historie. Vi snakket masse om dette mens vi holdt på med arbeidene. Her har det vært bunnløs fattigdom, evige sykdomsrunder, bitende kaldt og bråk og leven. Hvem var de menneskene som bodde her? Herved inviterer jeg Anne Lise og Liv på kaffe for å vise meg hvordan jeg forsker mest mulig effektivt. Kommer dere?

Jeg forteller mer en annen kveld! Nå skal jeg pakke ut et par kasser til. Målet er å få samlet opp en del av overfloden og gi den videre til sanitetsdamenes loppemarked lørdag. Det er jo fortsatt mange som trenger en hjelpende hånd :-)

3 kommentarer:

Bea sa...

Hei


Det er så fasinerende å lese det du skriver. Det er et utrolig arbeid dere har lagt ned for å bevare et hus med en utrolig historie.
Skal se etter huset neste gang jeg er i Holmestrand. :o)


klem fra Bea

Liv Ofsdal sa...

Så artig at du vet så masse om historien til huset dere har lagt så mye energi i Marie! Det syns nå jeg, naturlig nok...hehe...som syns slektsforsking er kjempespennende.

Jeg kan på mine vegne si at jeg gjerne kommer på kaffe, og Anne-Lise blir helt sikkert med! Hvor mye vi har å lære deg får tiden vise - men et besøk i dette huset med så masse historie bak seg hadde vært helt supert!

Anne-Lise sa...

Ja det er klart at jeg blir med. Sammen skal vi nok finne endel kilder om menneskene som bodde her og livet deres i dette utgamle huset. Det må vel være proppfullt av historier om dette i arkivene iallfall... Gleder meg!!!