Herligt, herligt - men farligt, farligt

Farlig er kanskje å overdrive, men det er mange steder skadene i gulvene er så store, at det fort kan bli litt skummelt. I første etasje har Geir to ganger ramlet ned i krypkjelleren mens vi holdt på med gulvene. Oppe er det ikke like ille, men flere av gulvene har til dels store skader. Først og fremst kommer nok dette av at det har vært kjøkken i nærmest annet hvert rom. I det blå rommet, som foreløpig skal være gjesterom, legger vi rett og slett et nytt gulv oppå det gamle. Dermed lydisolerer vi mer mot underetasjen, noe som sikkert ikke er så veldig dumt. Gulvlistene på bildet har fått hard medfart en gang i historien. Hvem som har spikket den i stykker må gudene vite, men her er nok ikke håp om å redde originalen. Vi setter på en kopi, vi.

Spooky floors. The floors on the first floor are quite damaged. All the kitchens that was once there have left water on the floor several places. Today more than one floor have damages that weakens the stability. In the blue guest room we have decided to lay a new floor on top of the old. The skirting board in the other photo have been seriously chipped, and will be replaced with a copy.

Det er ikke bare litt vedlikehold ...

Vi synes selv vi nærmer oss slutten på arbeidet i leiligheten vår. Vanlig folk som kommer innom skjønner ikke helt hva vi mener med det. Jeg tok en liten tur med kamera for å ta bilde av noe av det som står igjen. Det er rart med det - huset har vært utsatt for heftig bruk gjennom mange år. Det er ikke bare litt vedlikehold som må til for å huset opp på beina igjen. Heldigvis er tiden da naboene banket på med øks for å komme inn over. Vi prøver å holde en litt høfligere tone i huset nå. Men merkene etter levd liv er store i Kirkegaten 7. Det er ikke alle hakk og sår som kan leges med litt kitt.

A lick of paint is not enough ...
We are starting to see the end of the work in our flat. Visitors will not always agree with our observation, but we´re getting there. I had a tour around the house with my camera. Still, some of the wounds from years of "heavy living", is visible. Luckily, the times when the neighbour knocked on the door with the axe is over. These damages will not be mended with a bit of chewing gum.

Mens vi venter på et gulv

Det er skumle tider i Kirkegaten 7. En del av ganggulvet i andre etasje må legges på nytt for å få i flukt med resten av gulvet. Det nye gulvet vil nok være på plass i løpet av uken som kommer. Godt er det, for det nærmer seg innflytting. Trappen fra første etasje leveres visst i februar. Tenk så mye enklere alt blir da. Det er litt stress å balansere seg opp og ned den røde stigen. I mens ser det ut at Lillemor og pappa klarer akkurat det helt fint.

Waiting for the floor. We have a hole in our hallway floor. During the next week hopefully it will be fixed. It´s really a hassle to climb up and down the ladder every day. The new stair case is bound to come first eller second week in February. Things will be easier then. Meanwhile Maren and dad are managing fine in the ladder.

Fattighusbekken er åpnet

Tidligere gikk Fattighusbekken, eller Styrebekken, lystig gjennom norbyen - fra fjell til fjord. Etter boligutbyggingen på 40- og 50-tallet ble forurensningen i bekkene så stor at fossen ned fjellsiden og bekken videre ble lagt i rør. Se så fint det var før den tid. Det gamle bildet er hentet fra Dr. Graaruds "Holmestrandiania", lokalhistorieboka. Det nye bildet er tatt da bekken igjen ble åpnet denne uken. Dessverre er det ingen planer om å la vannet renne fritt igjen. Tenk om vi kunne fiske ørret fra kjøkkenvinduet. DET hadde vært noe, det.

The creek is open. Before the early 1950s the creek was open through the town from the mountain to the fjord. Developement and house building made the polution levels high, and the creek was led into pipes. The old picture was taken from the local history book "Holmestrandiania". The new photo is from the refurbishment of the creek that was done this week.

Jomfru Annes system

Jomfru Anne Dahl kjenner vi lite til. Men regnskapsboka hennes har vi. Fra 1869 til 1885, fyller hun sirlig regnskap for innkjøp. Det går ikke med mer enn fire sider til dette, noe som kanskje tyder på at dette er en bok som har vært knyttet opp mot en spesiell butikk. Alt hun noterer seg dreier seg om tekstiler og tilbehør. Blant annet kjøper hun vanter, handsker, flannelstøy og bånd. En "paraplye" har hun også unnet seg. Vi må nok leverer boka på Holmestrand museum for å høre om noen kan hjelpe oss å tyde skriften i boka.

Maid Anne´s system. This little book was also found in the attic one day. It is an account book for a woman called Anne Dahl. From 1869 to 1885 she buys gloves, an umbrella, som fabric and some ribbons. It is quite difficult to read the text, so we will have to show the note book to the local museum.

Pengeskatter

I stubbloftsfyllet på loftet, fant vi en sommer denne lommeboka i skinn. Den er fôret med blått papir, og holdes lukket av et elastisk bånd. Strikken er heller slapp etter så mange år, selvsagt, men lommeboka er hel og fin. Inni pungen lå det fire kobbermynter. Den minste er fra 1875. Den har både verdien "10 öre" og "3 sk", eller skilling. 1875 var det siste året skilling ble brukt i Norge, og det året hadde 1 skilling verdien 3.3 øre. I dagens pengeverdi ville treskillingen vår ha en verdi på 4.5 kroner. Den eldste mynten er året yngre, fra 1874. Den har verdien 5 øre, og ble gitt ut under kong Christian IX. Mynten er med andre ord dansk. En toøring fra 1877 ble gitt ut under kong Oscar 2, som kom til makten i 1872. Han var konge i Norge og Sverige fram til Norge fikk sin selvstendighet i 1905. Den siste mynten i pungen er en svensk femøring fra 1960. Lurer på hvem som har mistet lommeboka på loftet.

Money, money, money. These coins and the wallet was found in the dust on the floor in the loft one summer. It´s made in leather and lined with blue paper. Inside we found the coins, wich have different value: A Danish 5 øre (1874), a Norwegian 10 øre/3 skilling (1875), a 2 øre (1877) and a Swedish 5 øre from 1960. I wonder who lost it.

Da alt var svart og hvitt

Måtte bare legge ut dette bildet. Det er et postkort fra ca. 1910. Når man virkelig skulle flotte seg, ble det gjerne laget slike privatkort i et lavt opplag. Anledningen kjenner vi ikke til. På bildet troner selvsagt Kirkegaten 7 i bakgrunnen, men foran på bildet har en del av beboerne stilt seg opp for fotografering. Fra venstre; fattighusbestyrer og politibetjent Kristian Olaussen og hans hustru Hanna Elise Olaussen. Gutten som står som nummer fire fra venstre er Maries farfar, Einar Emanuel Olaussen (f. 1900), sønn i huset. De andre vet vi dessverre ikke hvem er.

When the world was black and white. I just had to publish this photo. It's a private post card from around 1910. Those who could afford it made these when the occation was right. From left: Master of the poor house and police offiser Kristian Olaussen and his wife Hanne Elise Olaussen. The boy who stands as number four from the left is Marie's grandfather Einar Emanuel Olaussen (b. 1900). Unfortunately, we don't know the other people.

Postkort fra Kirkegaten 7

Fire faser. Ganske ulike deler av husets historie. Det første bildet er tatt rundt 1901. Som dere ser mangler det et vindu i overetasjen, sammenliknet med de to neste bildene. Det gule bildet er tatt den sommeren vi kjøpte huset. Samme sommer ble kledningen fjernet på sørveggen. Den hadde samme konsistens som papyrus, noe som ikke var særlig til nytte for det gamle huset. Det var en veldig varm og svett sommer, og alle som bidro til sørveggsjobbing, satt stor pris på at det er kort vei både til Dulpen-stranda og til puben. Det var helt utrolig å se den store tømmerkroppen. Mange av de som gikk forbi mente vi aldri måtte kle igjen huset. Men en så stor endring kunne vi ikke gjøre. Mest sansynlig ble huset kledd da 2. etasje ble bygget på 1820-tallet. Dermed har huset aldri framstått som en toetasjers tømmerbygning. Bortsett fra den sommeren i 2005, da. Moro å ha sett det. I dag er huset igjen rødmalt, i originalfargen mørk, engelsk rød. Vinduene har fått tilbake hvitfargen.

Postcard from Kirkegaten 7. Four different fases (and faces) for the house. The first photograph from 1901, the next (yellow) from 2005. The picture of the timber house is also from 2005, the hot and sticky summer, where the wall boards were removed to do some reparations. The red house, is how it looks today, with the original red colour.