Året i bilder: 12 måneder i Fattighuset

Jeg elsker kavalkader. Oppsummeringer av året - enten det er i avisa eller på tv-nyhetene - er spennende. Det er alltid like overraskende at året har gått så fort. Og at det har blitt plass til så mange hendelser i et kort år. Nyhetsåret får dere andre steder. Her kommer "Året i Fattighuset" - som forresten er artikkel nummer 200 på bloggen:

JANUAR:

Året i Fattighuset startet uten gulv i gangen. Trappa i trappehuset var heller ikke på plass. Dermed måtte vi bære folk, fe, malebokser og materialer opp og ned denne stigen. Ikke så innmari praktisk, men eneste løsningen på den tiden.

FEBRUAR:

Endelig kom flisene på plass i gangen i første etasje. Flere av de originale var knekt, men vi fikk en overraskende gave fra gode venner på bryggekanten. Dermed ble gulvet helt igjen. Flisene dekker ikke et like stort område som de gjorde opprinnelig, men så stort det lot seg gjøre med de flisene vi hadde igjen.

Kjøkkengulvet ble malt i februar. Det var også det første gulvet i andre etasje som ble malt, og den sjokoladebrune fargen (Nougat) er den originale fargen i denne etasjen. Stor forskjell, og veldig moro.

Badet i første etasje kommer seg. Den gamle grua pusses opp, og ny panel legges på veggene etter at den gamle panelen og tømmeret (med store råteskader) er fjernet/byttet.

O´ hvilken lykkens dag! De gamle dørene vi fant på loftet i 2005 har vært på rekreaksjon, og kommer tilbake til Kirkegaten. Fattighusgubben ( til venstre) beundrer byggmesterens verk.

MARS:

I mars nærmer vi oss ferdig i den ene av to leiligheter i første etasje. Leieboeren tripper for å komme inn, og vi jobber på spreng. Her er det finmaling i gangen som må til. Etter at alle vegger, tak og lister er malt, er det alltid en stor oppgave å gå over med småpensler.

På badet nede har snekkeren bygget skap til håndklær. De sluker mye, og badet blir supereffektivt. Siden det er varme i gulvet i hele rommet, fungerer skapet som et varmeskap. Luksus-håndklær, med andre ord.

APRIL:

Byens flotteste bad er ferdig. Vi er misunnelige på leieboeren. Når vi blir gamle kan vi kanskje bo her? Badekaret i den gamle grua er bygget inn med pusset leca.

Endelig kom ytterdørene på plass. Blåfargen er original og VELDIG lekker. De nye dørene forvandlet huset totalt.

Innflytting nærmer seg, og vi feirer med fest og utstilling. Tre lokale kunstnere er invitert til utstillingen "Tre rom og kjøkken". I løpet av den første helgen i påsken var rundt regnet 600 mennesker innom for å se på kunst og hus. Her er det rockabillybandet "Shotgun Whalers" som spiller på åpningsfesten fredag kveld. En kjøkkenfest er som alltid en suksess, som dere ser :-)

Stua i første etasje står ferdig. Etter festen ble alle gulvene malt. De grå gulvene gir et lyst og fint inntrykk, selv om malingen luktet sterkt og lenge.

MAI:

I mai flyttet vi endelig inn i huset - etter å ha jobbet med det i fire år. Internett og tv tok det et par måneder før vi fikk på plass, så nå lå bloggen nede. Likegreit det, kanskje, for nå var det bare slitsomt. Ingenting var ferdig, og det var kasser overalt. Her er det Lillemor som tester den lange gangen - som nå endelig har gulv ...

Tid til å konfirmere Storebror ble det også i mai. Etter det startet jobbingen i huset igjen for fullt, for nå var vi lei av å bo i halvferdige gemakker.

JUNI:

Heller ikke i juni var det noe nytt på Fattighusbloggen. Men nå går det fort framover. Stua er ferdig. På kjøkkenet er det fortsatt halvveis, men bare å kunne flytte fra et mørkblått gjesterom
med sofa, kjøleskap og tørrvarer i en bokhylle, var fantastisk!

Selv om kjøkkenet ikke er helt ferdig, kan vi absolutt bruke det. Slagbenken er på plass, og vi koser oss med å ta noen stemningsbilder.

JULI:

En tur til Ikea var påkrevd for å kunne kaste de gamle loppestolene som nå var både knekt og hullete. Lekre hvite lenestoler passer seg hos en småbarnsfamilie :-) Stolene ble prikken over i'en i stua - som snart skal ommøbleres igjen.

På kjøkkenet kommer dette skapet på plass. Skapet sluker alt som kunne vært i overskapene vi har bestemt oss for å ikke ha. Skapet var olivengrønt da det ble kjøpt splitter nytt i en butikk. Men på en to tre ble det hvitt med en liten pensel.

AUGUST:

Male eller ikke male, var det store spørsmålet i august. Mange engasjerte seg i debatten på bloggen, og den eldgamle døra ble umalt.

Loftstrappa, derimot, fikk to strøk maling, og venter enda på det tredje og siste. Ett av trinnene var tråkket gjennom, men ble reparert så fint av fattighusgubben at ingen kan noensinne se hvor skaden var.

Canal Digitalboksen pakkes inn i estetikkens navn, og siden hagen er helt uferdig, flyttes krukkene rundt og rundt og rundt huset. Det gir en slags følelse av å ha uterom, og det er jo også viktig, hoho. Vi får også plantet aprikostreet.

Biblioteket har fått tre strøk brun gulvmaling. Bokhyllene er malt hvite og montert. Foreløpig er det bare de møblene som synes på bildet som faktisk er der, men det kommer, det kommer!

SEPTEMBER:

I september gikk ting litt trått igjen. Maling av lister er lite å blogge om. Men kunstsamlingen hos Lillemor kom opp på veggen. Lykke!

OKTOBER:

Ommøblering i stua, og endelig kom bildene på veggen. Merkelig hvor mye det har å si for trivselen.

I hagen legges grunnlaget for vårens kjøkkenhage. Stein fra eiendommen og noen steiner vi har hentet på hytta i Sverige kommer på plass. Pallelemmene markerer bedene som kommer til neste år. Tung jobb, men noen måtte gjøre det (ergo Fattighuskona herself).

Badet er ferdig innredet og blogget om. Bad i fredet hus er en egen sær liten greie, men vi løste det med å bygge våtrom i et tilbygg.

KRISE! Malingen vi brukte i gangen var ødelagt, og overflaten ble matt og rar. Alt støv satt fast i overflaten. Jotun nekter for at noe er feil, men vår lokale fargehandler Gjert tar ansvar. Vi maler igjen, og nå ble det lekkert!

NOVEMBER:

I november kommer Tønsbergs Blad og Aftenposten på besøk. Vi rydder, vasker, maler lister og rør for harde livet. En dobbeltside i Tønsberg Blad ble superfint. Aftenposten har ennå ikke trykket saken, så der venter vi i spenning. Her er det Tone journalist og Anne Charlotte fotograf som poserer med Lillemor.

Gjesterommet (det mye omtalte) blir endelig (nesten) ferdig. De første gjestene prøveligger det bondeblå rommet.

Og så begynner advent. Her sparer vi ikke på noe, og det store gangvinduet pyntes som om vi konkurrerer med Glassmagasinet. Tror jammen vi vant ;-)

DESEMBER:

Kjøkken er også nesten ferdig. Mangler bare oppvaskmaskin og ventilator.

Gjesterommet pimpes ytterligere med et lekkert, gammelt spillebord vi har fått i gave. Jammen er vi heldige, som har gode venner som synes vi er verdige en slik giverglede. Vi koser oss med ny look på det mørkeblå rommet.

Så kom julen også hit. Og julefreden senket seg. Nå venter vi bare på januar, så vi kan begynne på igjen i den andre leiligheten i første etasje ... Følg med, følg med.

Hilsen Marie og Co

Vaffelpikene

Venner som kommer innom oppussingshelv..e en solfylt lørdag med vaffeljern, røre, rist og kaffe i en pose er et veldig, veldig hyggelig syn. I dag fikk vi alle et skikkelig pust i bakken mens Nina stekte vafler og Martin lovte seg vekk til mer skraping og maling. Barna fikk løpe rundt og rundt før vi alle samlet oss rundt Ikea-kassene med nystekte vafler. Hjemme var det premiere for pakking av kjøkkentøy. Bare fire uker til flyttelasset går, fint å få unna litt underveis, mente lillemor. Deilig lørdag - hva skal vi servere i morgen, tro? Søndagsmenyen består vel stort sett av mer skraping, pussing og maling. I mens får dere kose dere med verdens beste vaffeloppskrift:


• 100 g smør
• 5 egg
• 1,5 dl sukker
• 1 beger rømme
• 5 dl hvetemel
• 5 dl melk
• 1 ts bakepulver
• 1 ts vaniljesukker
• 1/2 ts kardemomme

Dørene har kommet!

Endelig. I dag kom ytterdørene kjørende ned Kirkegaten. En hel time hadde byggmester Jan Gunnar brukt for å pakke dem forsvarlig. De er SÅ FINE! Blågrå, med kattefotmønstret vindusglass. Tror jammen det må bli byens lekreste, jeg. Dørene fant vi innerst i en mørk krok på loftet, og de to siste årene har de bodd på verkstedet til snekkeren. Mandag settes de inn. I helgen får de lov å stå på soverommet og venne seg til de gamle omgivelsene sine. Et bilde av dørene før de ble glasset ser du her.

Småskattene

Jeg har vist fram noen av dem før, men her kommer en til: En bitteliten skatt som hører hjemme i huset. Glasset med fiskemønster fant vi nede i første etasje en av de første dagene vi eide huset. Likevel har det aldri fått smake såpevann. I morgen skal det vaskes, og deretter skal det få bo på kjøkkenet oppe hos oss. Bare april kommer, skal det få selskap av spede blåveis. Selv om det meste var søppel av alt det vi overtok, dukker det opp noen skatter innimellom. Små, historiske spor. Den lille barneskoen og de gamle myntene kan dere lese om i tidligere innlegg.

Kan det bli flottere?

Badet i leiligheten i første etasje er det gamle bryggerrommet i Fattighuset. Under denne store damphetten sto det ei bryggepanne, og alle familiene som bodde i huset hadde hver sin dag de kunne vaske klær. Mandag kommer mureren for å begynne å pusse grua på nytt. Istedenfor ei bryggepanne skal vi sette inn et badekar. Så heldig er det ikke alle leieboere som er. Tenk så fint det kommer til å bli. Jeg er rent grønn av misunnelse selv. Skulle ønske grua sto oppe hos oss i andre etasje. Men, men. Kanskje vi flytter ned når vi går av med pensjon om 40 år? Alltids fint å ha noe å glede seg til.

Panelen i dette rommet var ødelagt av råte. Dermed er det slått på en kopi, og i kveld rakk jeg akkurat å heftgrunne veggene. Kvistlakkingen (den evinnelige) fikk vi unna i helgen.

Vintergata

Det har snødd i dagesvis og Kirkegaten er rene Skomakergaten om dagen. Fattighuset ligger til høyre i bildet. Bildet er tatt vinteren for to år siden. Alt veiarbeidet i gata skygger nemlig for de flotte motivene for tiden. I går la vi en dag for dag-plan for de neste to ukene. Timer med snømåking ligger ikke i den planen. Der er det bare plass til skraping og maling av gang (i dag), og siste strøk i kjøkkentaken (i morgen). I kveld må vi vel dessverre likevel ut for å måke fram bilen. Det må bli sent. Med innflytting bare uker unna, er all snøen bare i veien.

Pipene sprekker

Det er hele fire, store piper i Kirkegaten 7. Over tak er de ganske nye, og på toppen har vi sørget for at de gamle pipehettene er gjenskapt. Dessverre blir det likevel vanskelig å fyre i tre av pipene, da disse er i elendig stand. Da feiermester Bang var på befaring, ble vi enige om at det er greit å bruke en av fire. Heldigvis er dette pipa som hører til kjøkken og stue hos oss og kjøkken og stue i leiligheten nede ut mot gata. Dermed må vi på ovnsjakt. Pipemurene har som tidligere omtalt fått ganske hard medfart. På bildet ser vi hvordan mureren varsomt har reparert en horisontal sprekk. Det store svartrøret skal også ut, og hullet tettes. Røret går gjennom brannmuren, gjennom lufta og inn i pipa langt inne i rommet ved siden av. Merkelig måte å gjøre det på, men det har nok sikret de som bodde der litt ekstra varme.

Høyt under taket

I Kirkegaten 7 er det lavt under taket. Åpent bjelkelag i første etasje gjør at de høyere blant oss må dukke inne på soverommet. Men på loftet er det luft og romfølelse. Fem meter opp til taket, ti meter bredt, 18 meter langt. Hva kan vi bruke det til, mon tro? Det er jo mer enn nok plass til ski, sykler og akebrett. Mest av alt ønsker vi oss et sommergalleri eller en arena for annen kulturmoro. Men det er langt fram i tid. Først skal alle tre leilighetene i orden. Deretter hagen. Og så er det loftets tur.

Welcome up on the loft. When the three apartments are ready, and the garden, the loft is next in line. Five meters tall, ten meters wide and impressing 18 meters long, it´s room enough for what ever we want, really. What about a summer gallery? Or a concert arena? We dream on.

Rottene er borte

Lukten var av en annen verden! Gulvet under et kjøkken i førsteetasje gjemte grusomme hemmeligheter. Råten i gulvet og i veggene ut mot gata og hagen gjorde at gulvet måtte fjernes. Og der, i våt og slaskete glavaisolasjon, lå denne rotta. Det var en stund siden han hadde lagt seg til ro. Dessverre var den ikke alene. Maries hanskekledde hender måtte jobbe seg gjennom grusomhetene, helt til lukten ble for ille. Morten snekker var kjempegrei og tok seg av resten. Nå er lukten borte - heldigvis. Synet var ikke særlig lekkert. Men ganske interessant, da.

The rats are gone. Four dead rats was found under the kitchen floor. The smell was just horrid, and the sight quite disturbing. But now they are all gone, and happy days are here again!

Dagens dont

Mens Maren og jeg har vært på kaffebesøk både her og der, har Geir og Kjell-Einar brukt søndagen i huset. Skraping, pussing og maling står på programmet nærmest hver dag nå. To nye tak er malt, og rommet til Markus har fått seg et strøk blodrød maling. Det ble også tid til å kitte litt. Dermed ser gutterommet ut som en eneste stor fluesopp. Morsomt. Mandag morgen er det byggemøte for å ta en titt på oppvarmingssystemet. Siden vi har laget et teknisk rom i uthuset, er det ett og annet som må på plass, blant annet i de nye badene i tilbygget.

What´s done is done. Today, Maren and I went off for coffee and waffels not only one time, but two. Nice. Meanwhile, in the house, Geir and Kjell-Einar went on working. Scraping and painting. Markus´ room looks like a classic mushroom after being painted and repaired. Nice again.

Gjør døren høy ...

Kunstprosjektet "blå dør, rød dør" sier alt om hvor mye jobb som ligger foran oss fortsatt. Døra i det røde rommet må repareres, døra i det blå rommet er søkk vekk. Omrammingen er borte, og erstattet av vanlig plank. En plank er som dere ser også helt borte. Vi har fått laget opp nøyaktige kopier av dørlistene fra naborommet. Listene lages hos Runar på Bekkeseth-saga oppe på fjellet. Vi håper vi klarer å finne en dør som passer sånn nogenlunde i døråpningen. Vi har kjøpt noen brukte dørblader, men flere av dem er rett og slett for høye for det lave huset vårt.

Herligt, herligt - men farligt, farligt

Farlig er kanskje å overdrive, men det er mange steder skadene i gulvene er så store, at det fort kan bli litt skummelt. I første etasje har Geir to ganger ramlet ned i krypkjelleren mens vi holdt på med gulvene. Oppe er det ikke like ille, men flere av gulvene har til dels store skader. Først og fremst kommer nok dette av at det har vært kjøkken i nærmest annet hvert rom. I det blå rommet, som foreløpig skal være gjesterom, legger vi rett og slett et nytt gulv oppå det gamle. Dermed lydisolerer vi mer mot underetasjen, noe som sikkert ikke er så veldig dumt. Gulvlistene på bildet har fått hard medfart en gang i historien. Hvem som har spikket den i stykker må gudene vite, men her er nok ikke håp om å redde originalen. Vi setter på en kopi, vi.

Spooky floors. The floors on the first floor are quite damaged. All the kitchens that was once there have left water on the floor several places. Today more than one floor have damages that weakens the stability. In the blue guest room we have decided to lay a new floor on top of the old. The skirting board in the other photo have been seriously chipped, and will be replaced with a copy.

Mens vi venter på et gulv

Det er skumle tider i Kirkegaten 7. En del av ganggulvet i andre etasje må legges på nytt for å få i flukt med resten av gulvet. Det nye gulvet vil nok være på plass i løpet av uken som kommer. Godt er det, for det nærmer seg innflytting. Trappen fra første etasje leveres visst i februar. Tenk så mye enklere alt blir da. Det er litt stress å balansere seg opp og ned den røde stigen. I mens ser det ut at Lillemor og pappa klarer akkurat det helt fint.

Waiting for the floor. We have a hole in our hallway floor. During the next week hopefully it will be fixed. It´s really a hassle to climb up and down the ladder every day. The new stair case is bound to come first eller second week in February. Things will be easier then. Meanwhile Maren and dad are managing fine in the ladder.

Jomfru Annes system

Jomfru Anne Dahl kjenner vi lite til. Men regnskapsboka hennes har vi. Fra 1869 til 1885, fyller hun sirlig regnskap for innkjøp. Det går ikke med mer enn fire sider til dette, noe som kanskje tyder på at dette er en bok som har vært knyttet opp mot en spesiell butikk. Alt hun noterer seg dreier seg om tekstiler og tilbehør. Blant annet kjøper hun vanter, handsker, flannelstøy og bånd. En "paraplye" har hun også unnet seg. Vi må nok leverer boka på Holmestrand museum for å høre om noen kan hjelpe oss å tyde skriften i boka.

Maid Anne´s system. This little book was also found in the attic one day. It is an account book for a woman called Anne Dahl. From 1869 to 1885 she buys gloves, an umbrella, som fabric and some ribbons. It is quite difficult to read the text, so we will have to show the note book to the local museum.

Postkort fra Kirkegaten 7

Fire faser. Ganske ulike deler av husets historie. Det første bildet er tatt rundt 1901. Som dere ser mangler det et vindu i overetasjen, sammenliknet med de to neste bildene. Det gule bildet er tatt den sommeren vi kjøpte huset. Samme sommer ble kledningen fjernet på sørveggen. Den hadde samme konsistens som papyrus, noe som ikke var særlig til nytte for det gamle huset. Det var en veldig varm og svett sommer, og alle som bidro til sørveggsjobbing, satt stor pris på at det er kort vei både til Dulpen-stranda og til puben. Det var helt utrolig å se den store tømmerkroppen. Mange av de som gikk forbi mente vi aldri måtte kle igjen huset. Men en så stor endring kunne vi ikke gjøre. Mest sansynlig ble huset kledd da 2. etasje ble bygget på 1820-tallet. Dermed har huset aldri framstått som en toetasjers tømmerbygning. Bortsett fra den sommeren i 2005, da. Moro å ha sett det. I dag er huset igjen rødmalt, i originalfargen mørk, engelsk rød. Vinduene har fått tilbake hvitfargen.

Postcard from Kirkegaten 7. Four different fases (and faces) for the house. The first photograph from 1901, the next (yellow) from 2005. The picture of the timber house is also from 2005, the hot and sticky summer, where the wall boards were removed to do some reparations. The red house, is how it looks today, with the original red colour.

Mur(opp)puss

De tidligere omtalte pipemurene fikk "ikke godkjent-stempel" av feiermesteren. Dermed må murermesteren på bildet, som også er byggmesteren, gå i gang med å pusse murer. Ikke tvil om at det bare MÅ bli et mesterverk, hihi. Vi har kakket ned det som var av løs puss. Et fryktelig støvete arbeid. Skikkelig maske-alarm. Når murene er ferdig pusset og har fått tørke lenge nok, maler vi med silikat-maling. Da får murene puste bedre enn med vanlig murmaling. Herlighet, så lure vi er!