Har du sett makan?

I en eske i uthuset, der en hel musefamilie hadde funnet seg til rette, hentet jeg i helgen fram et helt spesielt servise. Musemor og Co hadde virkelig godtet seg med alt avispapiret som var brukt til å pakke inn en hel del gamle skatter etter min farmor.

Dette grønne, håndmalte serviset er fra Egersund Fajanse. Både kopper, skåler, de to lysestakene og en spesiell bolle har dekor i mørk lilla og sort. Jeg husker godt lysestakene og bollen, som sto på en vokset eikeskjenk i det gule huset til farmor. Siden jeg var barn har jeg beundret og fryktet dette. Så stygt, så lekkert, så koselig og så ... ja, hva er det egentlig? Spesielt er det i hvert fall.

Stemplet under serviset kalles "lille urnestempel" og ble brukt fra 1920 og et stykke ut på 50-tallet. Bollen og stakene er kun merket Egersund, uten stempel. De hører kanskje ikke sammen med kopper og kar, men fargene er de samme. Dessverre har vi bare tre kopper, og en av dem er alvorlig skadd (med nennsomt reparert med lim). Min kusine Gro har lenge brukt koppene til tyttebærsyltetøy på julaften, men nå har de kommet tilbake til Kirkegaten. Det er hyggelig.

Jeg har søkt rundt på Internett for å se om jeg klarer å finne ut noe om disse rare gjenstandene, men finner ikke ut noe. Vet du noe, opplys meg gjerne, for det hadde vært morsomt å vite hva dette heter og hvem som har designet det for Egersund.

I vår grønne stue har det nå altså blitt enda mer fargerikt. Deler av serviset har vi også satt til stas i vårt nye bibliotek - som siden forrige innlegg har blitt enda lekrere og enda mer ferdig. Mer om akkurat det i neste innlegg :-)

Sammen med rosa hortensia, som synger på siste verset ute i hagen, er det nå turkisgrønt på kaffebrettet på bordet. Boblen fra Finn Schjøll tar seg godt ut, der den liten og glassklar tar vare på de siste gledene fra hagen.

Ha en finfin kveld! Her ryddes det for harde livet. Vår 18 meter lange gang er full av ting som skal kastes, gis bort, legges på loftet, bæres ut i bua. Etter to og et halvt år har vi nemlig bestemt oss for å sortere flyttelasset vårt. Bedre sent enn aldri, eller?

Marie

Vakre rom som virker

I over to år har vi brukt biblioteket vårt som roterom. 21 kvadratmeter roterom er litt råflott når vi har 200 kvadratmeter kaldloft og et uthus på over 50 kvadratmeter. Men det er rart med det, så fort vi venter gjester er det fristende å dytte alt rotet inn i dette rommet vi ikke egentlig har brukt.

I sommer har vi forstått at alle rom må ha en funksjon for å virke. På biblioteket har mac-en stått på et lite egnet, men ganske vakkert bord. Ellers har det vært spredt møblert og fullt av bøker. Da jeg på impuls kjøpte en stor flatskjerm-TV for noen uker siden, ble det klart at biblioteket måtte bli TV-rommet. I det lille rommet vi har brukt til det fram til nå, har det bare vært plass til to personer av gangen. Det er jo litt slitsomt når vi ofte er fire som skal se på TV samtidig.

Lørdag gikk vi dermed til innkjøp av en mørkbrun Ektorp sofa fra Ikea. Samtidig fikk de hvite Jennylund-stolene nytt stripete trekk, og ble skrekkelig høstfine. Det fine bordet vi har sett oss ut var det ikke plass til på hengeren, men det kommer i hus denne uken. I mens tjenestegjør den gamle Amerika-kofferten jeg en gang reddet fra dynga som bord. Litt upraktisk, men ganske lekkert :-) I vinduskarmen har to Mumitroll-liknende metallhus fra Madam Stoltz fått plass. Om kvelden lyser det vakkert mellom de to eføy-bøylene.

Holmestrand er nemlig full av vakre interiørbutikker. Husene er fra Fru Berntsen interiør og frisør, en finfin kombinasjon av hårstil og stil til huset.

Det "nye" rommet har blitt favorittrom for alle, bare etter noen få dager. Her synker vi ned under pleddet om kvelden. Varm te og bok eller en titt på den enoooorme TV-en er en fin avslutning på fortsatt hektiske dager. I løpet av en uke, håper vi på at også gutterommet til storebror på 17 også skal være ferdig. Det blir stas det - snakk om tålmodig gutt. I seks år har han ventet på å få rommet sitt på plass :-)

Ha en god dag så lenge!

Marie

Pai, hage og gode venner

Ennå har vi den første frostnatta foran oss. Det passer bra. For selv om alt regnet har gjort det vanskelig å klippe gresset i noen uker nå, ser det faktisk fortsatt ganske hyggelig ut i hagen vår. Oktoberblomstene står i full blomst og hentes stadig inn til nye buketter. Det gjør også mine hvite, svevende meterhøye cosmos. I sørveggen har syrinhortensiaen rødmet, og de hvite blomsterklasene er tunge og lyserød i den lave høstsola.


I kveld skal jeg ha fire flotte damer på besøk. Friske blomster skal hentes fra hagen og settes i nyvaskede vaser. Damene fortjener kun det beste. Dermed høstes det fra årets grønnkålavling. De irrgrønne bladene kokes i 20 minutter, tørkes så vidt og brukes i en nydelig pai. Grønnkål og håndplukkede kantareller skal få godgjøre seg med salt bacon, meierismør og brune egg fra lokale høns. Jeg må passe på at det blir nok av det smøret. Det er jo fryktelig slankende, vet dere. Og oppskriften finner dere her.

Det er rart hvor lave skuldre jeg kan få av den lille hagen min. Det går fint an å rusle rundt der en hel dag. Avblomstrede blomsterhoder bør klippes av for å fremme fortsatt blomstring. Andre planter skal rives opp og bæres langt av gårde. De har nemlig sneglene (ikke mordersneglene heldigvis) tatt for seg av. Bladene er hullete og blomsterknoppene sier takk for seg før de rekker å tenke på å folde seg ut med kronbladene mot solen. Vekk med dem! De skal erstattes av blomsterløk. For nå begynner planleggingen av neste vårs blomsterflor. I år hadde jeg 18 vakre og store lillafargede allium. Lubne fargeballer på slanke mørkegrønne stilker svevde over blomsterbedene. Til neste år blir det flere. Og jeg flytter dem nærmere husveggen, slik at ikke regnet tar dem, som i år.


Mens jeg rusler rundt i hagen og koker i hop planene for neste sommer, spiser jeg de siste tomatene . Et par gule squash er modne, det er også de siste rødbetene. Lykken over å ha fått til noe så inni hampen kortreist som kan spises, er stor. Å ha grønnsaker og blomster hulter-til-bulter er jeg også fornøyd med. Noen ganger går jeg tur forbi hagen for å se hvor fint det har blitt. «Oioioioi», sier jeg til meg selv. «Her var det jammen vakkert.» Og så humrer jeg godt av min egen naive selvopptatthet. For den barnlige gleden over alt som vokser og gror er jeg jammen glad jeg har.

Blir det opphold noen dager til, skal jeg klippe plenen også. Det er fryktelig kjedelig, men det tar seg jo veldig godt ut, da.

Hei og hopp fra Marie :-)

Bloggferien over - nytt barnerom

Hei, hei, alle sammen :-) Da er en snart fire uker lang bloggferie over. Vi har vært uten tv og internett i noen uker, og da passet det med litt "absolutt tystnad" her i bloggland. Den internettfrie tilværelsen har vært nydelig. Vi har lest masse bøker og fått ommøblert et par rom. Rommet som har vært vårt soverom i to år, har nå fått nytt liv som barnerom for vår lille treåring. Det gamle grusomme rommet har dermed endelig funnet sin form.

Rommet, som sammen med naborommet var en hel leilighet for den som bodde i huset før oss, hadde liksomtregulv i plast på gulvet, plater i taket og de lekreste veggplater i presset papp. Det er lenge siden det var historie, men vil du se flere før-bilder kan du lese det gamle blogginnlegget her.

Nå har lillemor flyttet fra sitt 12 kvadratmeter store barnerom, til dette som er hele 21 kvadratmeter. Vi voksne har endelig fått et soverom det går an å møblere. For dette store rommet hadde få hele vegger til dobbeltsenger. To døråpninger, to vinduer og en enorm pipemur tok liksom luven av alle lure ideer. Men nå har vi altså fikset på det, og det kan dere få se en annen dag.

Lenge var Marens største ønske å få en ny "bigitar", altså en gitar, eller i dette tilfellet en ukulele. Den spiller hun på i ny og ne, og når den ikke er i bruk, gjør den seg godt på knaggrekka fra House Doctor.

Rommet er stort, og for å sikre en hyggelig sovekrok, har vi brukt en bokhylle fra Ikea (Ekspedit) for å dele av rommet. Senga og en liten kommode fikk plass bak der. Snart skal vi lukke ikke døråpningen mellom barnerommet og voksensoverommet, og da blir denne kroken enda mer skjermet.

OK. Da er første innlegg etter ferien på plass. Takk for alle hyggelige kommentarer vi har fått på markedsinnlegget vårt, og beklager at det ble så stille herfra.

Ha en super dag!

Masse hilsner fra Marie

Knallsuksess!

O jubel og beven! Markedsdagen i Kirkegaten gikk av stabelen i tidenes uvær! Etter at de aller fleste var kommet seg på plass under teltene sine, braket det løs med en regnvær få hadde sett maken til. Men da ordfører Alf Johan Svele og sanger Olaf Brastad var klare til å åpne markedet klokka 12, lettet det litt - heldigvis.

Over 30 boder meldte seg på, og overalt var det nydelige, morsomme, lekre ting å få kjøpt. På tross av været, strømmet folk på i fem timer, 30 liter vaffelrøre gikk med og utallige liter kaffe. På bildet her, er det Petter Jahre som vikarierer for DJ Simen Sveberg Andreassen, som spilte plater fra 50-tallet på sveivegramofon.

Min søster Ida og jeg er enige om at dette bør bli en tradisjon. Vi hadde super hjelp av venner og familie, og fikk låne telt gratis av handelsstanden, håndballen og skolekorpset. Hurra for alle som bidro, og hurra for alle i byen som dukket opp med kontanter for å handle i regnværet.
For den som har en nese for 50- og 60-tallsmoro, var det svært mange godbiter. Flere av utstillerne hadde plukket i samlingene sine, eller romstert på loftet for å finne gode varer til markedsdagen. Selv hadde vi plukket fram en hel mengde gamle saker, og vi ble kvitt masse. Settekasse, barnestoler, voksenstoler, boller, vaser og andre gamle ting skiftet eiere, til glede for Fattighusgubben, som lenge har ønsket seg mer plass i boden ute i hagen.
Bak den lekre grønne lampa, som Linn Linnebo solgte, satt to blide damer fra Godaker Sanitetsforening. Inger Lise og Wenche solgte lodd og håndarbeider mens de heklet i vei.


Jeg håper vi er klare for et nytt marked samme helg neste år - det er bare å begynne å samle vakre ting du ikke trenger, hekle, strikke, tegne eller stemme gitaren. Du er herved invitert!

Hilsen Marie

Velkommen til markedsdag ved Fattighuset

Lørdag 27. august braker det løs i Kirkegaten. Vi (søstra mi Ida og jeg) har fått lov til å stenge Kirkegaten og Bekkegaten. Vi inviterer til god, gammeldags markedsdag. Foreløpig er det 30 ulike boder som er påmeldt. Bruktkupp, antikviteter, malerier, hjemmelagede bursdagskort, kaker, kaffe, klær, møbler og masse annet kommer til å oppta plassen i gata. I tillegg blir det ukulelekurs, omvisninger både i Fattighuset og i Y-kirken, og en egen dj som hele dagen spiller gamle plater på sveivegramofon. DET BLIR KULT!



Hvis du har lyst til å dukke opp med en bod, er du velkommen! Har du bare lyst til å se på, drikke kaffe og kjøpe noe gammelt og lekker, er du like velkommen! Vi begynner klokka 12, og stenger portene klokka 17. Dette må jo bare bli superduperlørdag, eller hva?

Krysser fingrene for været! Hjelp oss gjerne med det :-)

Marie

Edle dråper

I fryseren har jeg det siste året hatt
en hel bærepose full av røde rips. Da en særdeles hyggelig venn nede på
bryggekanten sendte meg en sms om hun hadde plukket et par poser hvite
rips til meg sist uke, fikk jeg inspirasjonen jeg trengte. I en fei
fikk jeg lånt meg en saftkoker. Og like etter putret det i vei på
kjøkkenet.
Ferske og frosne bær går om hverandre i safteren,
og jeg synes det er så spennende å følge med på hvor lang tid det tar
før den supersure bærsaften pipler ut i slangen. Første gangen jeg
saftet tappet jeg av underveis, siden det var så stas at det faktisk
ble saft. Det er litt tungvint og unødvendig. Likegreit å vente de to
timene det gjerne tar før all safta har dampa ut.
Når safta er ferdig, blander du i sukker til det smaker lekkert. Og dermed har du videreført
en god tradisjon - lage en fantastisk drikk og tatt vare på bær fra hagen. Deilig!


Safta har jeg på halvlitersflasker som går rett i frysa. Jeg husker med gru saft med mugglokk fra jeg var liten. Det unngås elegant ved å fryse dråpene!

Ha en finfin uke!

Marie

Rosa juledrømmer

I en hvit konvolutt lå en haug med tørre frø og
et hyggelig julekort. Det var få dager til jul, men allerede nå begynte
hodet å surre med varme hagetanker. For i julekortkonvolutten fra min
kollega Anne Charlotte lå en håndfull malvefrø. Frøene var restene
etter en eventyrlig blomstring i Fru Schjølls hage, og nå skulle de
ligge å vente på å springe til liv igjen i Fattighus-hagen.
Etter en røff start (de
spirte raskt, men sto i stampe i evigheter), strakk de seg plutselig
når den første varmen kom. Jeg plantet deretter ut en malve mellom hver
lavendel i bedet i sørveggen. Det så litt stusselig ut en stund, men
etter at vi nå har vært på verdens nydeligste bilferie i England, har
regn og sol gjort jobben sin. De vakre og knallrosa malvene er et syn
for øyet :-) Trist de er ettårige, men jeg skal være flink til å samle
frø når de er modne.
Min mormor fortviler mildt over
tilfeldighetene i hagen min. I pallekassene er det plantet så tett, at
det ikke er plass til et eneste ugress. I denne karmen må hortensiaen
dele rom med en staude jeg fikk av min gode venn Turid i fjor (den har
doblet seg ti ganger allerede ... noen som vet navnet?), fire buksbom
og en hel haug ringblomster. Ringblomstene kommer fra frø vi sanket i
en hage på Skansen i Stockholm på en helgetur i fjor sommer.
Vi venter også spent
på blomstringen hos frøene som på konvolutten er merket med "Ukjent
Stockholm 2010". Plantene skyter i været, men jeg aner ennå ikke
hvordan de kommer til å se ut. Vi venter i spenning. I mens koser vi
oss med de hvite kasseblomstene og den lekre, lilla
klematisen som har nådd 2 meter denne sommeren.
Ha en fin helg, når den kommer :-)
Hilsen Marie