Fargeeksplosjon og skapbygging

Det er iskaldt ute, og lite som minner om vår. Men mens vi panelerer, skraper, pusser og maler inne, drømmer vi om nettopp varmere dager. Dermed ble en lørdagstur til gartneriet for å kjøpe mer fuglemat til en "søren-au-vi-overkjøper-primula-og-perleblomster-dag". Lillemor og jeg valgte annenhver bittelille potte, og snart hadde vi ti fargerike småblomster.

I stedet for å spre fargerik glede over hele huset, bestemte vi oss for å plassere alle på ett brett i kjøkkenvinduet, der det nå formerlig renner over av vårfornemmelse. Da jeg i min nød klaget over at jeg ikke "fikk til" primula i en annen blomsterbutikk, sa den hyggelige damen at primula var å regne som friske, avskårne blomster, og ville uansett ikke overleve så lenge. Så da så :-) Da går det fint å fråtse i 13-kroners-blomster, synes jeg.

Samtidig som vi var på jentetur til butikken (for også å ha med litt Hello Kitty-iskrem og lørdagsrarterier hjem), hamret Fattighusgubben i vei på det som skal bli et skap i enden av gangen nede. Først er det isolert med doble gipsplater og glava, for å hemme en eventuell brann å spre seg fra den ene leiligheten til den andre. Deretter slår vi (eller han, da) på panelbord. Det skal jo bli fint inni skapet også :-) Konemor trår til med malerkost i løpet av søndagen. Deretter skal det på plass et opphengssystem og vakre paneldører utenpå.

I helgen er det også hagefugltelling. Nå har vi fyllt opp alle fuglematerne og står klar til å registrere de små nøstene som søker til Fattighushagen for å finne mat. Hvis du vil være med på tellingen, kan du opprette en bruker på hos Fuglevennen, og registrere i vei. Som Anne på Moseplassen sier; Fuglene er vinterhagens blomster. Og nå har de til og med begynt å kvitre mens de er her. Lykke!

Ha en fin søndag, og god ny uke!

Marie

NB, altså!

Du, har du sjekka NB-registeret i det siste, eller? Vet du ikke hva NB-registeret er, sier du? Hehe, det er en kartlegging av det Riksantikvaren har definert som "betydningsfulle byområder i Norge". Altså byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse. I noen uker nå har NB-registeret vært åpent for alle, slik at det går an å søke. 75 bykommuner med over 230 byområder er med. Stas, ikke sant? Etter å ha søkt på Holmestrand i registeret, ble ting enda mer stas her i heimen :-)

Det er fire ting som nevnes som særskilt verdifullt her i kommunen. Holmestrand kirke, Fattighuset, den gamle rådstua og selveste Kirkegata! Vi bor midt i smørøyet, med andre ord. Både i Fattighuset, i Kirkegata og midt mellom kirken og Rådstua. Suuuuperviktig, altså! Rådstua ser du på det øverste bildet helt til høyre. Her holdt bystyret til i riktig gamle dager, og da jeg vokste opp, var det politistasjon. Fortsatt står glattcellene slik de var da politiet takket for seg for noen få år siden. Huset ble fredet samtidig med Fattighuset i desember 2003. Bildet med gubben under brua viser Fattighuset sett fra Bekkegata en gang på 40-tallet.

Det er ikke slik at alle disse stedene som er nevnt i NB-registeret er eller blir fredet. Dette er tenkt som et utgangspunkt for dialog mellom vernemyndigheter og kommuner, og skal være et sterkt signal å forholde seg til for kommuner og utbyggere når norske byer skal videreutvikles. Det finnes masse interessant informasjon om mange norske byer her. Hva med et søk?

Lykke til!

Marie

Linblått kveldsarbeid

Hva er vel morsommere enn å få låne en gummihammer, et par skruer, et plankebord og en bit av ei gipsplate når du er tre år? Ingenting, antageligvis. Og hvis klokka er halv ti en mandagskveld, og du allerede har prøvd å stå opp fire ganger siden du la deg - og foreldrene dine gir opp og lar deg "bygge hytte" mens de pusser opp - er drømmen fullendt.

Det er ikke så lett å få dyttet inn nok arbeidstimer i huset hvis ikke begge vi voksne kan bidra på kveldstid. En sovende unge er gull verdt, men med en pappa som skrur på nye panelbord i veggen under barnerommet, er det klart det er mer spennende å sjekke hvor de lydene kommer fra. Ikke vanskelig å forstå. Dermed ble nødløsningen mandags kveld å hente Lillemor til felles dugnad. Mor malte med linblå strøk (3908-B01G), mens far bruker drillen.

Det er et soverom vi jobber med nå. Vi har isolert veggen mellom de to leilighetene i første etasje med gipsplater, glava og en ny runde med gipsplater. Alt er skrudd opp, slik at det kan tas ned igjen dersom det skulle være behov for det en gang. For at vi ikke skal få trehvite striper mellom panelbordene, malte jeg nota og fjæra mens panelen sto løst dagen før. Hadde jeg hatt nok maling, ville jeg malt alle og hele panellengdene, men når arbeidslysten er tilstedet er det ikke alltid malingen strekker til :-)

To tredeler av veggen ble ferdig før det ble for sent å bråke i huset. Resten kommer på i kveld, kanskje? Det er så tilfredsstillende å se at arbeidet går raskt fremover igjen. Resten av rommet er nå malt tre strøk med linblå matt oljemaling (det ser blankt ut, men malingen er fortsatt våt på bildet). Dermed må bare veggen på plass, før all blåmalingen kan avsluttes. Deilig!

Ha en fin ukestart!

Marie

Dype, gode vinduskarmer

Noe av det flotteste vi har her i huset, er de enorme vinduskarmene. De er dype nok til å sitte i, og er romslige nok til store potteplanter (som dør med en gang), eller levende lys.
Helt siden jeg var liten, har jeg likt vinduskarmer som breier seg utover. Da jeg var tenåring, kunne jeg åpne vinduet mitt på rommet om sommeren og sitte der og øve på å spille gitar.

Det er selvsagt de tykke tømmerveggene som gjør de dype vinduskarmene mulig. Det er også mulig å bygge brede vinduskarmer, men det er skikkelig luksus når huset byr på dem helt naturlig.

Akkurat nå har vi en forsytia-kvist i stuevinduet. Lillemor og jeg stjal et par kvister i en hage en dag vi gikk tur. Jeg forklarte at det kom til å komme guleblomster på den, mens treåringen mente bestemt at den ville blomstre rosa. Eller lilla, kanskje. Merkelig det der :-)

Snart er det dype vinduskarmer også nede i første etasje. Her mangler det karmer og foringer i fem vinduer. I det rosa rommer, i det blå, i det grå kjøkkenet, i den beige stua og på badet. Men det blir det årnings på nå - for nå er straks byggmesteren på plass for å hjelpe oss med det. Det er morsomt å se husets tømmerkonstruksjon, men nå har vi sett nok - nå vil vi heller bli ferdig.


Ha en fin søndag - enten du skal pusse opp, gå tur, se på sport eller bake :-)

Marie

Ny personlig rekord

En person som aldri har satt en eneste rekord på en idrettsarena må se seg om etter andre felt i livet der det er mulig å lykkes. Og finnes det bedre tider på året å slå sine egne rekorder enn ukene rett etter nyttår? Neppe.

Med stolthet i stemmen kan jeg fortelle at jeg er i ferd med å sette ny, personlig rekord i nyttårsforsetter. Hele tre ulike løfter ga jeg meg selv ved utgangen av 2010. I prioritert rekkefølge skulle de tre fanesakene gi meg et bedre liv. For det første skal jeg selvsagt røre litt mer på meg. Dette grunnleggende fysiske løftet ligger nemlig i bunnen for at kroppen skal klare å gjennomføre de to neste løftene: 



A: Rydde mer, oftere og smartere. Klær og småsaker skal systematiseres i skap, skuffer, knagger og hyller. Dette skal gjøre at jeg alltid finner det jeg leter etter - før jeg må begynne å lete etter det. Det skal også bidra sterkt til husfreden. Min ultraryddige ektemann synes nemlig det finnes viktigere og festligere ting i livet enn å rydde opp etter konemor.

B: Pusse opp og restaurere oftere og mer. Det trenger ikke å gå med en hel dag hver gang jeg tar fram malerkosten. Mye er gjort med halvannen times skraping, pussing eller maling. Alternativet er TV, og selv om det er fryktelig mye å lære der (selvsagt), savner jeg ikke blinkeboksen når jeg først står der i den blå, flekkete kjeledressen.


Jeg er ikke alene om nyttårsløftene mine. På jobben kryr det av damer som prater om Zumba og rumba og alle andre måter å riste på ribberumpa. Som en god nummer to kommer dette med rydding og systematisering. Blanke kalendersider og en intenst tro på å lykkes inspirerer. Jeg tror Ikea med alle sine geniale oppbevaringsløsninger har Glory Days for tiden. Møbelgigantens slagord om «å gjøre hverdagen enklere for folk» snakker til oss.


Det er mange teorier og guruer. Sist uke leste jeg om amerikanske «Flylady», som sender daglige ryddetips til deg på e-post. Hun anbefaler en hestekur, der du skal kvitte deg med 27 ting hver uke i mange uker framover. De verste iblant oss bør tenke på å bruke det neste halve året på dette prosjektet. Gi 27 ting hver uke til Fretex, selg det på nettet, eller sett dem i uteboden mens du planlegger et gigantisk bruktmarked med dine beste venner til sommeren. Jeg vedder på at du har flere bekjente som trenger et rydderøsk i heimen. Og selger du vafler og kaffe, kan det bli et riktig så hyggelig marked en dag i mai.


Jeg er klar. Og minner meg selv på at jeg har satt ny, personlig rekord i nyttårsforsetter. Vi har rundet 19 dager siden nyttår, og jeg har ennå ikke brutt et eneste løfte. Hurra for det!

Ha et godt, ryddig og rent nytt år! Har du et nyttårsforsett i huset?

Hilsen Marie

Grusomme utfordringer ...

De siste dagene har vi jobbet på spreng i første etasje. Vi isolerer veggen mellom to leiligheter, og skraper og maler tak og vegger i gangen samtidig. Søndag delte vi dagen i to - jeg malte fra 8.30-13, og fattighusgubben snekret i vei reisten av dagen. Dermed trengte vi ingen barnevakt. Genial og skikkelig usosial måte å jobbe på, men veldig effektivt :-)

Gangen er rundt ni meter lang, og i enden bygger vi et garderobeskap. Til høyre ser dere en rekke plassbygde, gamle skap. Her blir det super lagringskapasitet, med andre ord. Den som titter litt ekstra, ser sikkert at det er skråtak i gangen - her heller gangtaket mot nord i første etasje. Ikke alle kan skryte av det, hehe.

Både tak og vegger har jobbet lenge for å kvitte seg med malingen, men jeg måtte likevel bruke ganske mange timer på å få skrapet av de løse flakene med gulfarge. Det er en skikkelig d..tt-jobb, men det blir jo så fint til slutt! I kveld skal jeg tette store, stygge sprekker i bjelkene med husfiks. Først er det malt et strøk, slik at det er lettere å se hvor det er nødvendig med husfiks og sparkelmasse.

Det er deilig å være i siget igjen. Nå prøver vi å sette mye annet til side for å komme i land til påske. Onsdag blir det ikea-tur for å bestille kjøkken til denne leiligheten. Da begynner det å flaske seg!

Ha en fin uke!

Marie

Uteliv og vinterlys

Selv om det er januar og fort mørkt om ettermiddagen, er det deilig å være ute. Og er du først ute, kan du lage noen virkelig vakre snølykter. Anne på Moseplassen har flere islykter av det mer imponerende slaget. Her har vi klassiske snøball-lykter, siden det en kveld her var kram snø for aller første gang i vinter.

Og når morfar stikker innom på kaffe og takmåking, blir det et par snøhuler til Maren også. Det var skikkelig moro! Siden det ble så fint, lagde vi en lykt til nabotanta også. Det syntes de var hyggelig. Kanskje du skal overraske naboen din med litt lys i vintermørket?

Massedød, lynnedslag og innekos

En liten runde i huset avslører at noe har gått fryktelig galt. Igjen. I vinduskarmen på det blåmalte gjesterommet står en vakker blåhvit urne. I høst, da blomsterkassene ute skulle tømmes, flyttet to frodige eføyplanter inn i urnen. De var kraftige og grønne etter en lang sommer med sol og regn om hverandre. Og storkoste seg i ny jord i vinduskarmen inne.

Ute hadde vi raket løv etter en vellykket sesong. Kjøkkenhagen hadde formelig struttet fra juni til september. Løk, tomater, bønner og squash vokste til himmels. Jeg hadde supergrønne fingre! Jeg visste det! Det var hurra-meg-rundt dagen lang, vanning, kniping, krafsing og høsting. Min nyanlagte hage var alt jeg kunne drømme om. En kveld (det kan nok ha vært litt dypt nede i rødvinsflasken) utropte jeg meg selv til hagegeni!

Etter kun kort tid begynte eføyplantene i vinduskarmen å småsutre. Jeg ilte til med temperert vann. Denne gangen skulle jeg gjøre som mormor – stulle og stelle med eføyen gjennom vinteren og bare plante den ut igjen når våren står for døren i mai.
Litt mer vann. Og kanskje litt mer gjødsel? Dette skulle jammen bli verdens vakreste gjesterom. Og hva er vel vakrere og sunnere enn grønne, pustende planter som slynger seg elegant rundt vinduene?

Tre måneder senere er det helt tydelig at denne planen gikk skikkelig i vasken. For det er noe som har gått fryktelig galt. Lenge trodde jeg plantene ble slappe og fæle av overvanning. Nå har de gått inn i en evig ørkenvandring. Hvis noen skulle være så uheldig å komme borti eføybladene, går de umiddelbart i tusen biter. Utplanting i mai er avlyst og utelukket. Det er takk og farvel for gjesterommets grønne lunge.



Og gjeste-eføyen er ikke alene om sin ublide skjebne. To hjerteformede eføy var lekre i ganske nøyaktig fem uker før de tørket ut. En julerose tok kvelden lille julaften og novemberkaktusen mistet alle knoppene sine i romjula. Tre ganger denne uken har primulaen kjempet for livet. Foreløpig har jeg klart å redde den med tilfeldige vannskvetter. Verre var det med de hvite tulipanene jeg kjøpte til jul. De sto lunt i stua om dagen, men ble satt kaldt om natten. Da jeg sju dager senere kom på at de fortsatt sto kaldt, hadde tulipanene drukket opp alt vannet sitt. Og borte var dem!

Det hviler nok en mild forbannelse over huset vårt. Eller kanskje er de grønne plantene rett og slett rammet av det samme som fuglene i Arkansas? Massedød etter høy lyd, lynnedslag eller et hissig virus. Jeg tror beinhardt på det siste. Og lusker tilbake til blomsterbutikken for litt påfyll

Tjohei!

Marie