Grønne gleder

Etter en uke i seilbåt
på den blå bølge (det var forresten mange av dem ...), er det rart å
komme tilbake til hagen. Tomatplantene var blitt dobbelt så store på
fem dager. På Koster skinte sola, men her hjemme var det mer regn enn
vi hadde. Fint for oss og fint for hagen, det.
Det er like før det blomstrer noe
veldig der ute i det grønne. Hortensiaene er på gang, med rosa og
nydelige blomsterhuer. Nå ser jeg at blomkarsen også strekker seg.
Rosene skinner, og min to år gamle klematis er nå godt over 2.30 meter
høy. Det er MORO!
Men morsomst av alt,
er at mine 1 meter høye potetris har produsert poteter - og ikke bare
potetgress! Jeg var seriøst urolig da de åtte plantene helt
hemningsløst skjøt i været. For hvor mye energi skulle det bli igjen
til selve potetlagingen? To ris har lagt seg ned, og dermed gravde jeg
spent i jorda under dem. En liten spade full av småpoteter ble kveldens
fangst, og med smør, salt og pepper ble det sommerens elitemåltid
nummer én så langt.
Snakkes!
Marie

Ny trapp til de vakre dørene :-)

Vi har hatt en vakker, men ustabil trapp bestående av fire ulike steinheller og en haug gamle gatestein. Den var fin, men litt skummel nå som min mormor har flyttet inn. Vi kunne ikke risikere at den gamle damen gikk på hodet i grusen, så i helgen bygde vi en trapp. Siden vi manglet en ensom planke, ble den ikke helt ferdig. Men vi feirer uansett - vi er jo mestere i uferdige prosjekter. Men denne blir nok ferdig i løpet av uka. Og så skal den males. Kanskje blå som døra? Eller grå som steinene som skal legges rundt? Hva tror dere?

Trappa består av tre plattinger som hviler på hverandre. Den ligger rett i pukken, og vi vatret som gale mens vi holdt på. Målene på plattingene er 160x100cm, 190x130cm og 220x160 cm. Vi har tatt utgangspunkt i yttermålene på omrammingen på døra. Skal du lage noe liknende, må du justere målene, selvsagt. På veggene på begge sider av døra, skal vi lage et rekkverk.

Selv om vi hadde tegnet den ganske nøye, ble det litt tankevirksomhet underveis. Det gylne målet er visst 30 cm inntrinn og 18 cm opptrinn. Vi har litt lengre inntrinn og litt kortere opptrinn, men den er god å gå på. Og blir superlekker når vi kan sette potter og krukker med all mulig stas på den!!

Og når trappa først er ferdig, jubler og feirer vi!! Selv om dette bildet ble tatt under forrige helgs blomsteropptog her i Holmestrand, synes jeg det passet godt mot enden av trappeinnlegget :-)

Beklager at det ble kjipe mms-bilder i dette innlegget, men kameraet er litt indisponert om dagen. Kjedelig, men da blir det mobilbilder. Vi kan jo ikke slutte å dokumentere!

Ha en super uke!

Marie

Innflytting gjennomført - Fattighuset i mål :-)

God dag, godtfolk! Det er noen helt spesielle dager for oss i Fattighuset. Mandag ble vi ferdig med restauringen av det fredete huset. Det er ikke en råtten flis igjen. Det er ikke en døromramming som ikke er gjenskapt, ikke en vinduslist, et glassvindu eller en panelvegg. Seks års arbeid er sluttført. Det er litt utrolig for oss. Og mandag kveld flyttet mormor inn i første etasje. Uten strøm og vann på kjøkkenet, for innspurten ble lang, men likevel for knapp. I løpet av uka er alt i orden, og vi kan male de tre siste listene som står igjen.

Vi skal også lage et par skapdører i et nytt klesskap vi har laget, men restaureringen i første etasje er altså ferdigferdig. Ferdigferdig altså :-) Hurraaaaaa!!! Den rosa stua (som også skal være gjesterom) ble veldig vakker. Bildene viser litt feil farge, men det skal vi komme tilbake til. Akkurat nå er rommet fullt av mormors flyttelass.


Før-bildene av dette rommet må komme en annen dag. Innspurten har vært voldsom, og jeg orker rett og slett ikke å logge meg på den andre macen for å finne de gamle bildene. Men det kommer - bare skuldrene er senket litt mer :-)

Enn så lenge får dere har det bra. Nå skal det komme noen drypp framover fra all jobben vi har drevet med de siste seks månedene. Gleder meg veldig til å fortelle.

Ha en fin dag!

Marie

Potetspørsmål og hageprat

Hver eneste dag må jeg ut i hagen. Hagen har blitt hvilested nummer én. Grønt gress og stadig nye vekster som skyter fart. Forrige dagen åpnet vi vinduene til leiligheten, og lot blomster fra grøftekanten lyse opp for oss. Nydelig med markblomster!

Det er så morsomt at de lekre løkplantene Allium har skutt i været. De er store, kulerunde og blålilla, og er virkelig et blikkfang i hagen. Humlene kappes om å få plass på de frodige blomsterhodene.

I pallekassene våre spretter det fram grønt bladverk. Akkurat her er det åtte settepoteter som har skutt fart. De er hyppet en gang. Men må vi ha på enda mer jord, mon tro? Er det noen der ute som vet litt om potetdyrking?

Det spirer og gror om dagen. Virkelig! Og det er utrolig deilig å kunne trekke ut i hagen når malingslukten tar over inne. Flere rapporter kommer :-)

Ha en finfin dag!

Marie

En dør blir ny

Som jeg tidligere har nevnt i denne bloggen, har livet i Fattighuset vært ekstremt. Gjengen som bodde her før vi tok over huset, var en hyggelig gjeng. Men de sleit med litt større problemer enn folk flest. Rus og psykiatri er en dårlig kombinasjon. Det kan bli store skader av et slikt liv. Både på folk og dører. En av dørene er på rehab hos oss akkurat nå.

Av en eller annen grunn passer ikke døra i dørkarmen sin. Der er rart. Den har blitt kortere og breiere enn den var. Eller er det kanskje oss som har rota litt? Den er nå i hvert fall høvlet 8 millimeter på langsiden, og skal skjøtes på to cm i høyden. Hengslene på døra passer dessuten dårlig til motsatsen i karmen. Alt tyder på at vi har bomma på dør og karm. Men vi finner ikke dør som passer i karmen. Og heller ikke karm som passer til døra. Erm...

Dermed skraper vi i vei. Før vi gyver på med pussepapir og hvitmaling. Døra er blå under. Den har vært grønn, to ulike grønnfarger. Men sist var den altså hvit. Og det skal den få fortsette med.

Nå er det akkurat en uke til min mormor flytter inn. Det er langt fra ferdig her. 90 kvadratmeter gulv skal males tre ganger, litt hvitmaling skal smøres på her og der. Dessuten skal både rørlegger og elektrikker innom. Kjøkkenet er i tjømda - ferdig montert hvert eneste skap, men ikke skrudd sammen. Stadig ting som skal gjøres!

Ha en finfin uke!

Marie

Siste innspurt

Det er klart jeg skjemmes over at bloggen ikke lever så ivrig som den gjorde, hehe. At den ikke oppdateres annenhver dag eller tre ganger i uka. Men frykt ikke - det er ikke motvilje som gjør at det ikke skjer noe i det digitale Fattighuset. Det er nemlig satt en innflyttingsdato i første etasje, og den er i pinsehelgen. Og så vidt meg bekjent er pinsen RETT RUNDT HJØRNET!! O
frykt og beven! Det betyr at vi jobber dag og natt for å få leiligheten ferdig til innflytting. Likevel rakk jeg å knipse noen bilder i går kveld. Dette er dermed en slags statusrapport. Rosa lillestue/gjesterom ble faktisk ferdig malt i går kveld, og mangler bare strøm og malte gulver.

Gangen trenger et strøk hvitmaling på gulvlistene, og et strøk grått på den ene veggen. I enden av gangen skal det bygges to dører til et hjemmelaget skap. En kjellerlem skal faren min spikre. Strømmen må på plass også her, før gulvmalingen strykes over furugulvet.


Stua er sparklet for siste gang, og skal bare finmales. Deretter er det strøm og gulvmaling her også, før den kan sies å være ferdig. Det er ikke lenge før vi kan si at vi er ferdig å restaurere Fattighuset. Da begynner selvsagt vedlikeholdet, men gjett om vi skal feire før det!

Følg med, følg med. Jeg lover hyppigere rapporter :-)

Marie

Colin Firth og blåmeisen

Jeg er sikker på at jeg ville jublet hvis jeg vant en million kroner i Lotto. Eller en tur til Syden for fire. Eller fikk lov å intervjue skuespiller Colin Firth. Men siden jeg aldri leverer Lotto-kupong, og bare tar lodd i revmatikernes basarbod, blir det nok trått med vinnerlodd i millionklassen. Et møte med filmhelt Firth er vel også helt i det blå. Det sier seg jo selv.

Dermed er jakten på de litt mindre hverdagsgledene i full gang. Å rekke toget på vei til jobb sikrer en god start på dagen. Litt god musikk på øret mens Vestfold suser forbi utenfor er heller ikke å forakte. En fersk avis i fanget trekker selvsagt også opp. Men selv om jeg elsker jobben min (leser du dette, sjefen?), er det hjemme jeg finner den største lykken. Utenfor husveggene blomstrer det allerede i min ett år gamle hage. Huset er snart 250 år gammelt, men hagen lå brakk. Jordstykket, som i fjor vår var full av rustne ølkorker, bøyde spiker og enorme mengder knust glass, har reist seg som fugl Føniks fra asken.

Sammen med min treåring har jeg hver dag fulgt med i solveggen. Hva kommer fram først? Med en meter snø smurt jevnt utover plenen, var det buksbomen i plantekassene mine som dukket opp først. Det var rett etter at det nedsnødde juletreet hadde kommet fram igjen. Deretter stakk solbærbusken hodet opp fra den hvite dyna. Perleblomster, tulipaner, løpstikke kom samtidig med blomstene på aprikostreet mitt. Nå kan Lillemor peke på krokus og si «krokus» (riktignok sliter hun litt med r’en). Og peke på tulipaner og si «tulipan». Perleblomst, hvitveis, hestehov og blåveis er også en del av ordforrådet. Hun hviner av fryd når en ny blomst bryter jordoverflaten i den lille hagen vår. Og jeg sukker av lykke over at hjernevaskingen har satt seg – akkurat slik jeg har planlagt.


En dag i vår, da jeg var hjemme med sykt barn, tok vi til å bygge en fuglekasse. Plankene var altfor tjukke, og spikerne litt for grove. Men etter å ha tatt rikelig for meg av sparkel, så det ikke så halvgalt ut. Treåringen fikk velge farge, og dermed ble kassa rosa med sorte blomster. Lenge har kassa vært tom, men tirsdag sist uke så jeg en liten krabat på vei ut av kassa. O’hverdagslykke! For en fugleglede! To små blåmeiser har valgt ut vår enebolig til sitt rede. At kassa er bygget for storebror kjøttmeis ser de ikke ut til å bry seg om. De har nok ikke lest den samme instruksjonen som meg: 2,7 cm bred åpning for blåmeis, 3,2 cm bred åpning for kjøttmeis.



Jeg liker å tro at det blåmeisen vi har fôret i hele vinter som har blitt igjen i hagen vår. Her trives de sikkert superbra! Nå håper vi på at dette er skikkelig tradisjonelle meiser av den sorten som planlegger barn. Det hadde vært bra skuffende om de to skulle være av den urbane typen. Du vet - to voksne med hver sin karriere, tid til å reise utenlands, spise på restaurant - og vente med barn til det «passer». Jeg krysser fingrene. Og Lillemor henger ut vinduet hver kvelden for å se om det har blitt flere enn to blåmeiser. For den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Truende takbjelker!

Det er virkelig ikke en eneste vinkel som er 90 grader i dette huset. Jernbanen som har dundret forbi de siste 130 åra, har ristet huset helt ut av form - men det har nok satt seg godt nå. Vater får vi sjelden bruk for, men i det siste har vi hentet det fram likevel.


Den store oppgaven om dagen er å liste vinduer i første etasje. Alle listene må tilpasses, for takbjelkene stikker ned i listene. Det ler vi godt av, men mormor som skal flytte inn her, lurer veldig på hvor det skal bli plass til gardinstenger :-)

Dette vinduet, som tilhører det rosa gjesterommet og vender ut mot Bekkegata, har hele to takbjelker som forstyrrer. Da fattighusgubben lå nede for telling her en dag, måtte jeg være håndlanger for faren min. Vi målte, sagde, målte igjen, sagde igjen, regnet og vurderte. På ett eller annet magisk vis gikk det helt greit til slutt. Men etter at vinduet er malt må det nok til en del akryl og kitt.

"Maleren er snekkerens beste venn", sier faren min. Og det har han rett i. For oss amatørsnekkere er det fint å kunne amatørmale litt etterpå. Og fylle sprekker med husfiks, akryl eller sparkel. Resultatet blir så bra. Gleder meg til å vise bilder av ferdigmalte vinduer!

Ha en fin dag!

Marie