Bilderas fra hagen

Det har blitt nok regn i hagen foreløpig i år. Men etter et par dager med sol begynner det meste å henge med hodet. Det er et godt sommertegn. Da nynner jeg fornøyd og henter vann i den nye utekrana mi. Livet er MYE enklere med utekran. I fjor løp jeg opp og ned mellom hagen og badet i 2. etasje for å slukke tørsten til de grønne vennene mine der ute. Endelig begynner det å blomstre litt her og der utenfor Fattighuset. Tusenfryden jeg fikk til bursdagen min ble plantet ut, og blomstrer på nytt. Denne gangen med mørkerosa bustehoder.

Jeg vil gjerne ha mye liv i hagen. Her er det en sommerfugl som er på vei mot mine vakre lilla alliumer. Florlette vingeslag. Nydelig skapning! I år lager vi en humle- og bievennlig hage. Mer om det en annen dag. Først skal vi nemlig grave opp et helt nytt rosebed. Jeg er halvveis i jobben. Fjerner plen, plukker tonnevis med stein, blander inn kukompost og legger kanstein i en vakker bølgeform. Bilder kommer når jeg er ferdig!

Den grønne og gule marikåpa nærmest spruter opp av jorda. Jeg elsker den! Marikåpene gjør seg så fint i blomsterbuketter. Og selv om vi klør i nesa hver gang jeg drister meg til å ta inn noen blomster i vase, klarer jeg ikke å la være. Dessverre og heldigvis.

Den vakreste blomsten fant jeg i skyggen av hagebenken. Mats (12 uker) kjenner på grønt gress med tærne for aller første gang. Og ser ut til å like det godt. Selv om han blir litt skeptisk når mamma finner fram fotografiapparatet. Han venner seg nok til deg, skal du se.

Nok en variant av alliumen. Denne står i solsørveggen og tiltrekker seg summende bier. For en flott blomstersamling. Mangemange lille stjerneformer som til sammen danner en stor ball. Når de har blomstret av skal jeg flytte dem. Det er stadig noen nye tanker som dukker opp. Og til neste år vil jeg at de skal blomstre et helt annet sted.

Ha en finfin fredag og en god helg :-)
Blir det litt haging på flere, kanskje?

Marie

Syrlig smak av sommer

Noen av mine aller tidligste sommerminner er sure greier. Skikkelig surt - med sukker på. Nederst i mormor og morfars hage, rett ved komposten, vokste nemlig meterhøye rabarbrastilker. Og av og til fylte mormor en liten kopp med sukker, slik at jeg og søskenbarna mine kunne dyppe rødgrønne rabarbrastilker  i koppen. O fryd! O frykt! For makan til syre skal du lete lenge etter. Slik var den enkle sommerlykken da.

Og sånn er den enkle sommerlykken nå. For selv om min fireåring spytter ut rabarbrabitene jeg entusiastisk introduserer henne for (med sukker i prinsesseporselskopp), er sommerfryden hos moren hennes like stor. Vi er så heldige at vi hvert år får lov å plukke så mye rabarbra vi bare klarer å bære fra en hage nede på brygga. Og det gjør vi! I år hadde vi også med spade, slik at vi fikk med en rabarbrarot hjem til Fattighushagen. Den er midlertidig plantet i potetbedet mens jeg lager et hull i plenen den kan plasseres i. Og deretter var det klart for tidenes rabarbraskrellemaraton.

Jeg kutter rabarbraen i småbiter, og slenger alt jeg ikke skal bruke samme dag i fryseren. Da kan vi lage sommersmakende rabarbrapai midt på vinteren også. Denne gangen ble det rabarbragrøt og rabarbrapai. Det er så enkelt å lage at den nesten gjør vondt! Og her er oppskriftene:

RABARBRAGRØT: 

1 kilo rabarbra i biter

saften av en appelsin (kan sløyfes)

200 g sukker (her må du smake deg fram)

0,5 ts kanel

0,5 ts ingefær

3 ss maizenna utspedd i vann

Slik gjør du: 

Kok rabarbra og appelsinsaft (evt liten skvett vann) til rabarbraen er mør. Rør inn sukker til du synes syra ikke tar helt overhånd. Ha i krydderet og kok videre i tre, fire minutter, før du rører inn maizennablandingen. Deretter må grøten kokes minst ett minutt til, før du heller den i en serveringsbolle og setter til kjøling. Serveres med vaniljeis eller fløtemelk. 

 VERDENS ENKLESTE RABARBRAPAI: 

3 stilker rabarbra

1 liten pakke vaniljekrem (kan sløyfes)

100 gram sukker

100 gram kaldt smør

100 gram hvetemel

Slik gjør du: 

Skrell og kutt opp rabarbraen i småbiter. Legg dem i en usmurt paiform. Spre vaniljekremen over. Bland smør, sukker og hvetemel i en egen bolle. Er smøret kaldt nok, blir dette en smuldredeig du strør over. Blir deigen til én stor deigklump, kan du bare plukke den fra hverandre og legge over frukten. Stekes på 180 grader i ca 15 minutter, eller til den er gyllen oppå. (Kan ta 12 minutter, kan ta 25 - det kommer an på ovnen din). Denne oppskriften har jeg fått fra min venninne Turid, og den heter visst "lillesøsters pai". Paien funker med alle mulige frukter og bær - nydelig til blåbær, bringebær, epler og alle andre varianter.  DENNE OPPSKRIFTEN HAR SMAKSGARANTI :-)

Sirkelplatting på plass (etter mye bråk!!)

Bak en levegg i hagen - mellom uthuset og hovedhuset - har vi en gruslagt plass. Her er det rotete og støvete i dag, men planen er som følger: Dette skal bli en vakker og beskyttet oase, der vi kan spise middag, drikke varm kaffe, kald øl, leke med barna og lese aviser. Mest av alt ønsket vi oss et bakgårds-byrom steinlagt med gammel gatestein. Men da det viste seg å bli litt dyrt (vi har tross alt blåst av INNMARI mye penger på restaureringen de siste årene), valgte vi å lage dette gulvet med en blanding av sirkelformede plattinger laget i impregnert terrasseplank og gammel gjenbrukt rød teglstein. 

Akkurat dette med sirkelformen har skaffet meg mye bråk. Jeg begynte nemlig å tegne på dette gårdsrommet i fjor. Og da tegningen viste to halvsirkelformede tregulv, ble det rett og slett litt brumming hos fattighusgubben. Han fikk selvsagt full støtte hos sin svigerfar og bortimot alle andre menn som hørte om planene. To ganger har han overbevist seg selv om at disse plattingene måtte bli firkantede, og begge gangene har jeg blitt sur som en sitron. Ikke bra!

Men som dere ser av bildene, endte det jammen opp med sirkelens form. Som et kompromiss, begynner plattingen med en firkant, før den avrundes harmonisk. Gubben klager over at det er dårlig utnyttelse av plassen, men jeg argumenterer med at steinene jeg skal legge mellom plattingene skal ligge på akkurat samme nivå. Dermed vil det hele oppleves som en eneste stor flate, slik at det ikke spiller noe rolle om det fjerde beinet på stolen du sitter i står på steingulv, og ikke på tre. For å få til en perfekt sirkelform (eller halvsirkel), målte vi oss fram til midtpunktet på sirkelen, og festet en trelist med skrue i punktet. Deretter tegnet vi oss rundt kanten, en planke av gangen. Slik ble det en vakker og symmetrisk bue som avslutning. Flinke gubben og kona hans, hehe.

Med en kraftig stikksag var det så bare å skjære langs tusjmarkeringen. Spenningen var til å ta og føle på, jeg var hellig overbevist om at dette ville bli superbra. Og det ble det også. Flere steder ble plattingen forsterket ved at vi festet treklosser der plankene stakk mest ut. Det er ingen vakker avslutning på gulvet, men det gjør ikke noe. Det skal jo legges stein, slik at ingen lenger kommer til å se innunder treverket. Men først skal det lages en halvsirkel til, og deretter er det klart for å fjerne gammel sandmørtel fra teglsteinene som skal brukes. Historien om steinene og hvordan vi tjuvet dem til oss, kan du lese i en eldre artikkel, som du finner her. 

Jeg har også tegnet inn plass til beplantning i hjørnene, slik at det blir et litt mykere inntrykk blant alle de harde materialene. På veggen inn mot uthuset er det skygge hele dagen, hele året. Dermed må jeg finne noen grønne planter som tåler skygge. Jeg ønsker meg også noen klatreplanter som kan krype oppover et espalje på uthusveggen uten å ødelegge treverket. 

Men først altså: En platting til, før steinleggingen står for tur. Jeg kan nesten ikke vente på at dette skal bli ferdig :-) 

Marie

Fugletapeten på veggen!

Tre år etter at vi flyttet inn her i Fattighuset har vi nå endelig tatt oss tid til å tapetsere gangen i tilbygget. Siden den har fungert godt med stygge, ubehandlede veggplater, har vi vært enige om at restaurering har gått foran forskjønning av disse veggene. (De grusomme "FØR"-bildene ser du i dette tidligere innlegget). Jeg er glad det har tatt tid, for å velge akkurat denne tapeten har nok krevet litt modning i hodet mitt. De vakre meisefuglene ser ut til å være kjøttmeis, blåmeis og granmeis, selv om de har fått felles fargeskala - en noe stilisert utgave av fuglenes naturlige fjærprakt. Kjøttmeis og blåmeis har vi i hagen hele året, men granmeisen dukket opp for første gang for et par uker siden. Det må ha vært et hint fra fugleverdenen, hehe.

Veggen ved vinduet ble tapetsert før vi flyttet inn. Dette måtte vi gjøre fordi vi monterte en radiator og et par kobber-rør der. Heldigvis rakk vi aldri å tapetsere mer, for da hadde vi nok ikke tapetsert over med den lekre fugletapet. Fordi det ser bortimot kul umulig ut å tapetsere rundt kobberrør og radiatorovnen, har jeg bare malt endeveggen hvit. Det krevde nok konsentrasjon å tapetsere resten av dette rommet - som består av et virvar av dører (tre enkle og en dobbeldør), et vindu og en tømmervegg. Heldigvis kom min mor ens ærend for å være prosjektleder for tapetseringen. Fint for meg, for jeg lærte masse! Tapetrullene som egentlig skulle vært i denne gangen, ble donert til min søster, som på 1-2-3 tapetserte sin minste stue. Helt uten hjelp, selvsagt - hun er nemlig litt av et rivjern :-)

Tapeten vi har valgt i gangen heter "Falsterbo" fra svenske Borås tapeter. Det er en kopi av en eldre tapet, og var veldig enkel å tapetsere med. Utfordringen vår lå mer i at rommet var fullt av vinkler og annet rart. Det tok lang tid å bli ferdig, men det var virkelig verdt det. Flere ganger underveis måtte jeg ta en liten pause for å hoppe lykkelig rundt i gangen - som stadig ble vakrere. Det var nesten som om innendørs-følelsen ble opphevet. Det kjennes ut som om vi står ute i naturen. Frykten for at fuglemønstret skulle bli for voldsomt var helt ubegrunnet. Dette er et lite (og veldig oppbrutt) rom, og tåler den brokete overflaten helt fint.

Dessuten gjør tapeten seg spesielt godt mot den gamle ytterveggen i ubehandlet tømmer. Fuglene passer godt til de eldgamle trestammene som er laftet i hverandre. Dette var virkelig den største utfordringen. Det var ikke lett å få tapeten pen inn mot tømmeret. Men det gikk fint til slutt :-)

Dørstokkene i eik på vei inn til bad og vaskerom må muligens males hvite. Det ser litt uferdig ut med det ubehandlete treverket. Men det blir ikke nå i vår. Vi holder på med mange morsomme uteprosjekter som gjerne skulle stått ferdig først. I bakgården har vi begynt å bygge platting, og skal steinlegge med rød murstein. Det må bli det neste som skal ferdigstilles. Helst før sommersesongen tar til!

Tre små frø

Da jeg var liten var det grønne planter i alle rom. Utenfor vårt rødmalte hus blomstret det i alle bed. Min mor, som på indianerspråket helt sikkert ville vært døpt "Hun-som-har-grønne-fingre", sørget for at alle planter fikk nok omsorg, stell og vann til å nå sitt ultimate potensiale. Hun fikk nok god hjelp av min far (Han-som-bærer-sekker-med-jord-og-graver-dypt), og resultatet var en oppvekst i grønne omgivelser. Spesielt godt husker jeg den sommeren vi tok frø fra en paprika vi hadde kjøpt i butikken. Frøene ble tørket og satt i jorda.

Ikke lenge etterpå spratt det opp vakre grønne skudd. Til slutt kom det faktisk store, smakfulle paprikafrukter på det lille treet vi hadde i en potte på verandaen. Nå har vi gjort det samme her hjemme. Maren og jeg har delt en rød paprika, tørket frø og sådd dem i en liten terrakottapotte.

Potta har stått i kjøkkenvinduet i noen uker nå, og gjett om det stas å følge med på de grønne bladene! Etter hvert skal de plantes ut i solveggen, men enn så lenge skal de vernes og vannes her inne. Jeg krysser fingrene og håper på at vi også denne gangen får flotte frukter på paprikaplantene. Nede hos oldemor i første etasje, står kjøkkenkarmen full av bifftomatplanter. Vi fikk to flotte tomater av naboen i høst, og oldemor har tatt ut frø, tørket dem, passet på at jeg ikke har rotet dem bort, og sådd dem for meg. 

I mens har jeg sådd basilikum. Det er jo nydelig til tomater! Jeg skal dele denne krukka i fire, slik at de små basilikumplantene får enda bedre plass og kan bli mer robuste. Det neste som står på planen, er agurker. Jeg må bare skaffe litt mer jord først. Det burde jo ikke være det vanskeligste i verden :-)

Ha en grønn, fin dag!


Marie

Bursdag og kule kaker!

I dag er det bursdag her i huset. Det er mor sjøl som blir 35 år - og det er jo nesten et rundt tall :-) For å varme opp til bursdagen, bakte vi i helgen lekre stjernekaker. Oppskriften fant vi i en kokebok Lillemor fikk i gave da hun ble storesøster for fire uker siden. Den heter "Kul kokebok" og er akkurat det. Skikkelig kul, og perfekt for småkokker som min fireåring. Disse mørdeigkakene er veldig enkle å lage, og kan varieres i det uendelige.

Blander du 150 gram sukker og ett egg, rører i 300 gram mel, en halv teskje salt og to teskjeer vaniljesukker, får du en passe stor mørdeig, som må hvile en halvtime i kjøleskapet før du kjevler den ut. Kakeleiva bør være en halv centimeter tykk, slik at kakene ikke blir helt knusktørre. Stek kakene på 180 grader til de blir gylne.

I farta klarte vi ikke å finne alle pepperkakeformene, men disse tre stjernene dukket opp i en av kjøkkenskuffene. Det ble ganske lekkert med kun stjerner på fatet, selv om vi lagde noen sirkler også. De spiste vi opp før vi rakk å sette på kaffen, hehe.

Melisglasuren lagde vi av melis, vann og rød konditorfarge. Og kakepynten tante Ida har kjøpt til oss i England, var spesielt morsomt å ta i bruk. De små dyreansiktene laget i sukker gjorde stjernekakene våre superkule. Små sukkerblomster var også populære. Ikke en eneste kakepynt var å oppdrive fra skapet etter at vi hadde pyntet våre to brett med mørdeigsstjerner. Lekkert!

Dessverre ble alle kakekjeksene borte før bursdagen opprant, men da er det bare å bake noe nytt, da. Det er jo alltid fint å finne et godt påskudd til å blande litt sukker, smør og mel. Jeg tror det blir kringle i dag, jeg.

Ha en finfin dag!


Marie

En ryddesjau og masse inspirasjon!

En ryddesjau kommer godt med en gang i blant. Når man restaurerer eller pusser opp gjennom mange år, hoper det seg ofte opp. Jeg har knapt oversikt over hvor mange ganger vi har flyttet verktøybua vår. Ulike rom har gjort tjeneste som verksted, og nå er malingsbokser, spiker, skruer og andre nødvendigheter delt mellom uthuset og nye skap under trappa her inne.

Denne uka er det interiør- og hageblader som blir hjemsøkt av ryddespøkelset. Det er mye inspirasjon å finne i gode magasiner. Jeg har noen favoritter, og en håndfull utgaver jeg snart har lest i stykker. Når det kommer til hus og restaurering har vi lenge lest svenske Gård & Torp, og de siste par årene også norske Gamle Hus, Hager og Interiør. Tidligere kjøpte vi britiske Period Ideas, men det har vi ikke fått tak i på flere år her i hjemme.

Denne magasinsiden kommer fra engelske Country Living, som er superinspirerende. Kanskje mest på livsstil og hage, og da spesielt når det gjelder lysten til å dyrke egne grønnsaker. Også The English Garden, Gardeners World og svenske Drömhem & Trädgård er favoritter.

Det varer nok ikke lenge før flere av disse bladene har flyttet ut på badet, under senga, inn i stua eller i bokhylla på gjesterommet. Men enn så lenge ser det jo innmari ryddig ut :-) Hurra for det!

Ha en fin uke!
Marie

100 år gamle vakre sting

For noen år tilbake var jeg så heldig å få en del tekstiler av en tidligere håndarbeidslærer. De vakre håndarbeidene var laget av kvinnene i hennes familie tidlig på 1900-tallet. Tekstilene har blitt liggende i en kiste her hos oss, bortsett fra en nattkjole med tilhørende mamelukker som har hengt oppe til pynt på gjesterommet de siste to årene. Ta en kikk på kjolen her.

Her om dagen dukket også et nytt tøystykke opp av kista. En slags vakkert utsmykket "lomme", med hullsøm og andre nydelige sting. Min svigermor kunne fortelle meg at dette var en pose til å legge nattøyet i om dagen. Tenk at vi har fått noe så vakkert og så praktisk i gave. Foreløpig er pysjbeholderen fyllt med en pute, og jammen ser det ikke bra ut :-)

Trekket har til og med luftehull i form av netting i midten av de broderte blomstene. Lurer fælt på om luftelukene var tenkt å ha en funksjon, eller om de bare er dekorative? Hvis noen vet noe om dette, spytt ut!

Den fine pysjputa inspirerte meg til å fikse mer på soverommet. Rommet er ferdig restaurert, men har stått litt på halv tolv. Før jul fikk vi endelig på plass garderobeskap og rett etter nyttår kom leselampene opp på veggen. Fortsatt mangler det noen bilder på veggene, men det er i hvert fall trivelig i vinduskarmen. Apropos garderobeskap - oppbevaring er jammen et nøkkelord om dagen. Men det får bli et helt eget blogginnlegg.

‘

Ha en super dag :-) Her skinner endelig sola etter et par uker med miserabelt regn. Vi får komme oss utenfor husets fire vegger for litt frisk luft.

Marie