Et funn av den balsamerte typen (OBS sterke scener!)

Små barnesko, brilleglass, regnskapsbøker fra 1870, glassknapper, ølkorker - det er utrolig hvor mye rart vi har funnet mens vi har holdt på inne i og utenfor Kirkegaten 7. Det aller merkeligste funnet kom fram da vi rev trappetilbygget en sommer.

Åstedet for tidenes merkligste kattefunn

På en knusktørr steinhelle lå pus. Den solte seg nok ikke, for det var mørkt og kaldt der inne. Det må ha vært mange år siden katten hadde lagt seg innunder tilbygget for å dø. Katter gjemmer seg som kjent bort når de kjenner at slutten nærmer seg. Nå var den altså stein dø. Og godt balsamert. Mest av alt så den ut som en katt du kan kjøpe på Ikea - den flatpakkede versjonen.

Pus.

At Wenche Myhres katt liksom skal være "gatas skrekk" er herved avkreftet. Vår pus satte en støkk i mange. Skremmende, morende og fascinerende ble den stående oppe på en dørlem ved uthuset mens vi lurte på hvor vi skulle begrave den. Merkelig nok var det noen som stjal pus før vi rakk å gi den et litt mer aktverdig siste hvile.

Jeg lurer fælt på hvor det ble av pus. Kanskje den er fornøyd med at turen ikke var slutt. Hva har den opplevd etter at den forlot Fattighustrappa, mon tro? Hva har de dype øynene sett? Det stive smilet med de gjenværende værhårene må har sjarmert de frekke tyvene. Får håpe pus har det bra.

Fattigkattas lekekamerat "Rotta Rolf" kan dere se bilde av nederst i artikkelen om kjøkkenet nede.

Ha en morsom lørdag, alle sammen!

Marie

Kjøkken på vei

Hjørnekassene på kjøkkeninnredningen
er hentet fra et gammelt hjørneskap

I dag er byggmesteren på jobb hos oss for å gjøre ferdig kjøkkeninnredningen. Det er fem måneder siden vi flyttet inn, og det skal bli veldig deilig å få de siste justeringene på plass. Kjøkkeninnredningen er bygget spesielt for dette rommet. Ikke en skuff eller skapdør er hentet på Ikea (må innrømme at håndtakene er derfra ...).


Hele innredningen bygges for hånd av byggmester Flannum. Detaljene som pynter opp er hentet fra hjørneskapet vi har fylt med tørrvarer. Skapet ser du her. Ellers har vi lenge ønsket oss et så enkelt kjøkken som overhodet mulig. Vi får ingen overskap, siden det er ganske lavt under taket. Skapene ute i den lange gangen får ta seg av vaffeljern, saftkoker, syltetøyglass og andre ting det går uker eller måneder mellom hver gang vi bruker. I løpet av neste uke bør kjøkkenet være helt ferdig (krysser fingrene for at vi får lyst til å male litt igjen). Siden disse bildene ble tatt har vi fått inn komfyr, noe som gjør at vi kan lage mat og bake kaker. En ventilator skal også opp, men det er jammen ikke prioritert arbeid.


Ha en fin fredag - snart er det helg, HURRA!

Fattighuset på museum

Tirsdag om en uke, altså 20. oktober klokka 19.00, flytter Livet i Fattighuset inn på museum. For en kveld. Det vil si: Holmestrand museumsforening har invitert oss til å holde foredrag og vise bilder fra restaureringen vår. Det blir moro.

Holmestrand museum,
Nils Kjærs gate 4, Holmestrand
Foto: Holmestrand museum

Vi har allerede prøvd oss med et foredrag for folk som jobber med kulturminnevern, og det ble tatt godt imot. Denne gangen blir det enda morsommere. Jeg håper nemlig vi kan få høre noen historier om huset fra dem som møter opp for å høre på. Dette er jo et hus mange her i byen har hatt et forhold til.

Skrekkhistorier venter.
Her illustrert med alle husseieres skrekk:
Gulvet ramlet ned i kjelleren.

Dermed må jeg begynne å bla i det enorme digitale arkivet for å finne de beste bildene. Og inni hodet for å finne fram de beste historiene. Denne kvelden åpner museumsforeningen for at også ikkemedlemmer kan komme, så det er bare å stille opp. Likevel vil de gjerne ha påmelding på epost til rstephan@start.no for å kunne beregne hvor mange kaffekopper som skal kokes og hvor mange stoler som skal settes ut.

Marie pusser vinduer

Hvis du har lyst til å høre historien om huset er du velkommen!
Ha en fin kveld mens jeg dykker ned i arkivet :-)

Marie

2009-bad i 1762-hus

Da vi kjøpte huset i 2005, var det bare ett våtrom i huset. Sju leiligheter og ett bad. Her må det ha vært herlige tilstander! For oss ble dette en stor utfordring. Huset, som opprinnelig har en grunnflate på 190 kvadratmeter, er for stort for oss å bo i alene. Dermed trengte vi flere bad.

Mens vi venter på lekre eføybøyler har disse flyttet inn.
De får nok bo her, for det ble fargerikt og fint.
Vinduene har frostet folie siden togene på Vestfoldbanen
suser forbi seks meter utenfor badet to ganger i timen.

Etter samtaler med fylkeskommunen, ble vi enige om at nye baderom måtte ligge i et påbygg. Dette har vært en særdeles dyr løsning. Et påbygg i to og en halv etasje med gulvflate på 22 kvadratmeter koster like mye som en liten enebolig. To bad og to vaskerom med toalett (et sett i hver etasje) har tilført huset en moderne "våtromsavdeling".

Det eneste rommet i huset med innfelt spotter i taket.
Gir fint lys, men er vel ikke spesielt kulturhistorisk.

Trappetilbygget er også inngangen til en leilighet i første etasje og til vår leilighet i andre etasje. Dermed slo vi to fluer i ett smekk - vi fikk rive en gammel utvendig trapp og kunne sette opp en ny i det nye tilbygget. Det er ofte to valg dersom du skal lage nytt bad i et fredet hus (bortsett fra å bare flikke på det du har hvis det virker ...). Det ene, og kanskje mest drastiske, er det vi har gjort - bygge nytt utenfor den fredete bygningskroppen. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. Da kan fredningsmyndighetene vurdere om du får lov til å bygge et "rom i rom". Altså lage et nytt bad uten å røre de gamle veggene i et rom du allerede har i huset. I den andre leiligheten i første etasje har vi pigget opp og støpt nytt gulv og byttet den råtne panelen på veggene med en kopi. Dermed fikk vi også lagt fuktsperre. Det badet (som nå har blitt det lekreste i hele huset, kan du lese om her.

Mormors avlagte skittentøykurv fra
1970 kom i hus i dag. Kuuuuuuult :-)

Oppe hos oss ville vi gjerne at badet skulle høre sammen med resten av huset. Derfor ønsker vi oss aldri flislagt bad fra tak til gulv. Vi valgte panel på vegger og tak, og store grå fliser på gulvet. Selvsagt skulle jeg gjerne hatt både Philip Stark og det som lekre er, men det var dessverre ikke så mye penger igjen da badeinteriøret sto for tur. Men det kan vel kanskje byttes med årene?

Ha en fin søndag og en super uke!
http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2010/01/baderomsutfordring_11.html

http://norskeinteriorblogger.blogspot.com

Nå smiler vi igjen :-)

Det er ikke så lett å se om en blogger smiler eller ikke. Og denne skribenten har definitivt både rast og fortvilt i de par siste innleggene. Men i kveld er smilet bredt.

I morges våknet vi til et nestentørt ganggulv med maks glans, og i løpet av dagen har det herdet til et nydelig resultat. Den ødelagte malingen som lagde en matt, rar og klissen overflate har tatt imot de siste strøket med frisk og fin maling uten å reagere negativt. Happy days, med andre ord. 18 meter gang er dermed straks ferdig. For en lettelse!

Da gjenstår bare to rom når det gjelder gulvmaling. Gjesterom og gutterom. Gutterommet har mye igjen, men gjesterommet kan kanskje få første strøk nå i helgen. Hvis det er heldig.

Når jeg ser nedover i bloggen nå, ser det ut til å være en blogg om en og samme gang. Jeg lover en liten pause fra gangen. Nå får vi finne på noe annet å skryte av!

Vi ønsker alle en super helg!

- Stopp tjuven, for fasan!

Savnet I

Borte. Helt borte. En av mine to stoltheter - to grønne krusehoder av noen buksbomer - forsvant i nattens mulm og mørke. Fire iskalde vintre og et massivt takras har de overlevd. Og nå skulle de to straks plantes ut i hagen. Men hva skjer? En kjip, uærlig, guffen teiting har sneket seg forbi huset og forsynt seg av krukkene mine i natt. At den lekre buksbomen er borte er til å grine blod av. Kanskje ikke like kritisk, men like irriterende er det at den fine mosegrodde krukken med pelargonia gikk med i samme dragsuget. Naboens enorme høstkrysantemum led samme skjebne. Grrrr....

Savnet II

Ugjerningen ble oppdaget på vei ut av huset i morges. Halveis oppi gata fant jeg en fjerde krukke idioten ikke hadde orket å bære lenger. Dermed heiv jeg ungen inn i bilen, rev bilen ut av dvalen og kjørte til nærmeste mistenkte (vi vet nemlig om noen som stadig vekk har nye ting i bakhagen - som de gjerne har hentet hos noen av oss andre). Der kom den illsinte småbarnsmora rundt hjørnet, trampet opp trappa og ble stående og glo bak det mistenkelige huset. Ingenting. Virkelig ingenting. Ingenting jeg kan kalle mitt ihvertfall.

Så da er det vel noen andre, da. Som har fått noe nytt og pent å pynte trappa si med. Urgh!!!
Vi får gå oss noen runder i helgen og se om vi finner dem. Hvis noen mot formodning skulle ha sett en eller flere som bærer rundt på mine planter, gi lyd!



PS: I kveld maler vi ganggulvet på nytt. Utførlig rapport kommer i morgen.

Hilsen Frk. Illsint

Neeeeiiiiiii!!!!!!!!!

Jeg tror det ikke! Det er noe feil med malingen vi har brukt i gangen. Det var umulig å se etter første strøk, men nå som andre strøk er tørket, lyser det mot oss. Hånlig!

Gulvet er ikke lenger blankt og lekkert. Det er matt og teit. Og selv om det er er ferdig herdet henger støvet under sokkene igjen i overflaten. Fy farao, så innmari irriterende. Gjett om den malingen skal byttes. Håper bare det ordner seg med et toppstrøk med frisk maling. Jeg krysser fingrene, og ringer malingsbutikken i morgen tidlig. Det tar tross alt litt tid å male den laaaaange gangen, og jeg vil ikke fjerne malingen. Ikkemorosøndagskveld!!

Men alt ordner seg vel?
Ha en fin uke!

Sjokolademalte gulv

Nymalt

En ørlite fridag har gitt massive resultater :-) Vår 18 meter lange gang har endelig fått det første av tre sjokoladebrune malingsstrøk. Fargen heter Nougat og forandringen er total. Den mørke brunfargen senket takhøyden umiddelbart. Nå var vel ikke det helt påkrevd her i huset hvor takhøyden er noe trykkende fra før. Men fiiiiiint ble det uansett.

Før malestarten

Den merkelige gangen er det mest oppsiktsvekkende med arkitekturen her i huset. Gangen forteller historien om da dette virkelig var et fattighus. På hver side av gangen ligger det fire rom, og der bodde fattiglemmer, syke og foreldreløse.

Litt tidligere i år. Før vinduet ble restaurert.
Heldigvis er denne fasen over!

Gulvet i gangen var ødelagt, så vi var nødt til legge en gulvkopi over det gamle gulvet. Den mørke fargen er prikken over i'en, og minner om alle de hvite listene som heller ikke er ferdig. Men det kommer nok utover høsten. Da kommer det også bilder på veggene og litt møblering. Er veldig spent på hvordan denne lange transportetappen kommer til å fremstå til slutt.

Her er det plass til å sende
en mengde unger på gangen.